Bibelkvarteret
Beksrivelse av kategori...
I Bibelen finner vi flere bilder og begreper som går igjen fra begynnelsen, gjennom hele skriften og helt til slutten. Ett av disse er “Elv”, et annet «Kilde». Hva betyr disse bibelske bildene, og hvordan skal vi tolke dem når vi finner de i Bibelen?
Bør kristne egentlig engasjere seg i kampen for en mer rettferdig verden? Er det en avsporing fra misjonsbefalingen og det å se mennesker frelst? Eller henger det sammen? Sitter vi kanskje på nøkkelen for å bygge en bedre og mer rettferdig verden de neste 100 årene?
Forrige episode avsluttet med at rettferdighet er et av nøkkelordene i Bibelen, og nevnes hundrevis av ganger. Og en av de mest grunnleggende sannhetene i Bibelen er at Gud er rettferdig (Rom 3,26; Sal 11,7). Nå er det på tide å gå inn på de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet.
I forrige episode snakket jeg om den retributive rettferdigheten, altså prosessen rundt hvordan Gud erklærer mennesker rettferdige for han. Det vi kaller rettferdiggjørelse ved tro, bare sagt med litt andre ord enn du kanskje har hørt før.
Men det er mer enn dette. Det er ikke bare sånn at vi blir rettferdiggjort og frelst til et kristent liv hvor vi bare tilpasser oss miljøet vi er en del av. Nei, vi blir frelst til å leve et rettferdig liv.
Da beveger vi oss over til den andre dimensjonen av Guds rettferdighet, nemlig den distributive rettferdigheten hos Gud.
I første episode av denne serien så vi på at drivkraften bak Black Lives Matters, Pride-ideologien og andre rettighetskamper for marginaliserte grupper handler om filosofiske synspunkter på hva som er rettferdig. Og at disse retningene henter en del inspirasjon fra et bibelsk verdensbilde og syn på rettferdighet, samtidig som de tar ombord andre ideologiske strømninger også, sånn som nymarxisme og utilitarisme.
I denne fjerde episoden vil jeg gå inn på den siste av de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet, nemlig den restorative rettferdigheten. Og til slutt i episoden vil jeg kommentere wokeideologien og grensegangen til den bibelske forståelsen av rettferdighet.
Vi har kommet til siste episode i denne serien. Jeg har i fire episoder prøvd å utbrodere Bibelens budskap om rettferdighet, slik at vi som kristne forstår at vi har et avgjørende bidrag i å bygge en rettferdig verden i det 21. århundret. I denne episoden, som er en slags epilog, vil jeg kommentere tre av de viktigste parameterne for å skape et rettferdig samfunn, nemlig forholdet til penger, makt og mennesker.
Det finnes mange meninger om hvordan vi skal forstå Åpenbaringsboken og når boka var skrevet. Johannes sier at han er på øya Patmos (Åp 1,9) og at det er forfølgelse. Den åndelige kampen mot kirka ville bli sterkere. En antikristelig stat, jødene og antikristelige religioner sto bak den økende forfølgelsen.
Bibelen snakker mye om visdom, og å «gå frem i visdom», både på personlige og formelle plan. Samtidig lever vi i et samfunn der vi møter mange ulik tankesett og ideologier, ofte forskjellig fra våre egne. Hva er egentlig visdom, og hvordan kommer det til nytte på disse områdene?
Evangeliet om Jesus skapte en tsunami av reaksjoner i samfunnet og verden som vi fortsatt kjenner effekten av i dag. Men hva er evangeliet, og hva slags betydning har det for våre liv?
Vi kan alle ha områder i livene våre som fremdeles ligger i mørket, hvor Jesu lys ikke har fått sluppet til. Gud ønsker gjøre oss mer lik Jesus, men da må vi slippe han til. Slik lar vi Guds lys komme inn i livene våre.
Jesus gjorde to ting etter at han for opp til himmelen: Han sendte Den hellige ånd, og han ga gaver til menigheten. Disse gavene apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Hver generasjon trenger disse tjenestegavene for å vokse til modenhet i Kristus. Her er andre del av Noralv Askelands introduksjon om tjenestegaver.
Jesus gjorde to ting etter at han for opp til himmelen: Han sendte Den hellige ånd, og han ga gaver til menigheten. Disse gavene apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Hver generasjon trenger disse tjenestegavene for å vokse til modenhet i Kristus. Her er første del av Noralv Askelands introduksjon om tjenestegaver.
Lederskap innenfor menigheten foregår på flere nivå. Det meste av det synlige lederskapet foregår ut fra de nådegaver både menn og kvinner har i menigheten. Men innenfor doms- og lærespørsmål er beslutningsansvaret lagt til menighetens eldste og apostler.
«Som Far sendte meg, sender jeg dere», sa Jesus. På samme måte som Gud sendte Jesus for å bringe Guds rike til virkelighet, er vi sendt av Jesus til denne verden. Derfor trenger vi Den hellige ånd til å hjelpe oss. Og forstå hva en familie er.
«La oss skape mennesket i vårt bilde» sa Gud. Vi er skapt for å representere Gud og lede verden på vegne av han. Når vi skal snakke om lederskap, er det derfor naturlig å starte med hvem Gud er og hva slags lederskap han representerer.
Himmelen. Sannsynligheten er stor for at dette ordet vekker bilder og forestillinger hos deg. Du kjenner sikkert på en glede. Kanskje er du også litt nysgjerrig. For hva er himmelen egentlig? Og hva er greia med en ny jord når vi har en himmel i vente?
Det spørsmålet som har fått størst oppmerksomhet i kristne miljøer med et tradisjonelt og konservativt bibelsyn de siste tiårene, er dette med hvor lenge straffen for de fortapte vil vare. I denne siste episoden snakker vi om evig pine, utslettelse eller universalisme.
I den tredje episoden snakker vi mer om hva fortapelse egentlig er for noe, slik Bibelen framstiller det. Jeg skal først oppsummere de viktigste tingene Bibelen sier, før jeg kommer inn på hovedpoenget mitt, nemlig at fortapelse dypest sett handler om hvem Gud er.
Mange stiller kritiske spørsmål rundt dette med fortapelse. Hvordan kan en god Gud sende mennesker i evig pine? Og er ikke dette snakket om helvete skadelig, når det skaper så mye frykt og uro blant folk?
Tror du virkelig at jeg havner i helvete når jeg dør? Det spørsmålet fikk jeg mot meg av en medsoldat når jeg var i militæret, da han fant ut at jeg var en kristen som ba og leste i Bibelen.