Kristent verdensbilde
Beksrivelse av kategori...
“Hvis du vil gjøre noe for Guds rike her på jorda, så ikke skaff deg maktposisjoner “ sier min gjest Håvard Kjøllesdal. Det er ikke intuitivt. For er det ikke nettopp gjennom å skaffe seg posisjoner der vi kan ha innflytelse, at vi får makt til å gjøre en forskjell? I følge Håvard er Guds rike annerledeslandet der de små begynnelsene er mer verdt enn gull, og der vi forandrer verden ett sennepsfrø av gangen. Bli med på denne sesongavslutningen av Sennep-podden, og gå med håpet inn i sommeren.
Å være kristen er å tro på én Gud som samtidig er tre: Gud, Jesus og Den hellige ånd.
Det vi tenker om den treenige Gud får faktisk store konsekvenser for hvordan vi velger å leve livene våre, påstår dagens gjest Arne Olav Røe. Jeg lurer derimot på hvorfor i allverden det er så viktig. Dette skal vi finne ut av i denne episoden av Sennep-podden.
I siste episode av denne sesongen snakker vi om hva sannhet er, og relativisme som en trussel til livet som disippel. Hva skjer når virkeligheten vi ønsker oss møter livets realiteter, og trenger vi mer forpliktende relasjoner? Christian deler en historie om hvordan Gud lærer ham ting gjennom kokte pølser.
Hvordan finner kvinner sin plass i dagens samfunn? Hva er greia med underordning?
Og; Det er mange som sier at det egentlig ikke er forskjell på menn og kvinner, at det kun er forskjell på oss som individer. Hvis det er sant – er det at jeg er kvinne totalt irrelevant for min hensikt i livet? «Nei!», roper Tone Lise Gustavsen som er min gjest i dag. Hun jobber til daglig i Kristent Ressurssenter og brenner for å snakke om blant annet dette temaet.
Treenigheten er ikke en matematisk finurlighet. Eller en kindereggaktig ide. Men den åpner døren for å forstå kristendommens dypeste hensikt.
Selv om kirkefedrene i oldkirken for lenge siden har jobbet ut vrangforestillinger rundt treenigheten, er det fremdeles mange feilaktige syn på treenigheten i samfunnet vårt i dag. Hvordan blir forståelsen av Jesu gudommelighet skrudd av andre trosretninger, og hvordan møter vi disse med sannheten om treenigheten?
Arianisme, doketisme, monarkianisme, adoptianisme, modalisme og mange andre retninger dukket opp i løpet av oldkirken for å forsøke å forklare forholdet mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Ingen av disse synene er å finne i den nikenske trosbekjennelsen, som er den mest utbredte i verden i dag. Hvorfor stemmer ikke disse synene med vår forståelse av treenigheten, og hvorfor er det viktig?
Selv om treenigheten kan virke som en fjern teologisk tanke, berører den meningen med livet dypere enn vi ofte innser. For når vi ser nærmere på det evige fellesskapet mellom Faderen, Sønnen og Ånden, inviteres vi også inn – til et liv fylt av hensikt, enhet og kjærlighet i samspill med Skaperen og hverandre.
Selv om ordet «treenighet» ikke dukker opp i verken Det nye eller Det gamle testamentet, er tanken om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd like gammel som Bibelen selv. Før oldkirken systematiserte læren og lagde begrepet, viser Bibelen oss hele veien små glimt av Gud som et treenig fellesskap.
Å forstå at Gud er én, men samtidig tre, er en utfordrende tanke som opp igjennom historien har fått selv de mest kirkevante til å klø seg i hodet. For mange er kansje det letteste å ikke tenke for mye på det, men treenigheten er avgjørende for vår forståelse av frelse, liv, menighet, ja til og med allmenne samfunnsverdier.
Vi møter økt polarisering og nasjonalisme i Europa. Men å omfavne en kristelig nasjonalisme er i strid med kjernen i evangeliet. Evangeliet om Guds rike skaper et nytt folk i Kristus på tvers av gamle skillelinjer.
For en stund tilbake snakket jeg med en annen forelder i nærmiljøet der jeg bor.
Han spurte hva jeg jobbet med. Når han hørte at jeg jobbet i kristent arbeid, svarte han:
– Så du er en som har en sterk tro?
– Nja, det vet jeg ikke. Men jeg ønsker å ha en integrert tro, svarte jeg.
Det brenner i Gaza. Situasjonen virker fastlåst i Ukraina. Nyhetsbildet flommer over av dystre tegn i tiden. Finnes det i hele tatt tegn til optimisme?
Hvordan finner menn sin plass i dagens samfunn? Handlingsrommet for oss kvinner er etter hvert blitt ganske stort, men har det gått på bekostning av mannens?
Og så er det mange stemmer som sier at det ikke er forskjell på menn og kvinner. Hvis det er sant – er det at jeg er mann eller kvinne totalt irrelevant for min hensikt i livet? – Nei! roper min gjest i dag, Einar Helgaas. Han er en av to menn bak podcasten MANNSpodden – jakten på mannsidentitet, og han har mye å si om dette.
Vi har kommet til den mest fremmede og mystiske av alle de kristne høytidene: Kristi himmelfartsdag. Dagen da Jesus stakk av. Eller var det sånn? Og burde ikke helligdagen hatt et annet navn?
Bør kristne egentlig engasjere seg i kampen for en mer rettferdig verden? Er det en avsporing fra misjonsbefalingen og det å se mennesker frelst? Eller henger det sammen? Sitter vi kanskje på nøkkelen for å bygge en bedre og mer rettferdig verden de neste 100 årene?
Forrige episode avsluttet med at rettferdighet er et av nøkkelordene i Bibelen, og nevnes hundrevis av ganger. Og en av de mest grunnleggende sannhetene i Bibelen er at Gud er rettferdig (Rom 3,26; Sal 11,7). Nå er det på tide å gå inn på de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet.
I forrige episode snakket jeg om den retributive rettferdigheten, altså prosessen rundt hvordan Gud erklærer mennesker rettferdige for han. Det vi kaller rettferdiggjørelse ved tro, bare sagt med litt andre ord enn du kanskje har hørt før.
Men det er mer enn dette. Det er ikke bare sånn at vi blir rettferdiggjort og frelst til et kristent liv hvor vi bare tilpasser oss miljøet vi er en del av. Nei, vi blir frelst til å leve et rettferdig liv.
Da beveger vi oss over til den andre dimensjonen av Guds rettferdighet, nemlig den distributive rettferdigheten hos Gud.
I første episode av denne serien så vi på at drivkraften bak Black Lives Matters, Pride-ideologien og andre rettighetskamper for marginaliserte grupper handler om filosofiske synspunkter på hva som er rettferdig. Og at disse retningene henter en del inspirasjon fra et bibelsk verdensbilde og syn på rettferdighet, samtidig som de tar ombord andre ideologiske strømninger også, sånn som nymarxisme og utilitarisme.
I denne fjerde episoden vil jeg gå inn på den siste av de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet, nemlig den restorative rettferdigheten. Og til slutt i episoden vil jeg kommentere wokeideologien og grensegangen til den bibelske forståelsen av rettferdighet.
Vi har kommet til siste episode i denne serien. Jeg har i fire episoder prøvd å utbrodere Bibelens budskap om rettferdighet, slik at vi som kristne forstår at vi har et avgjørende bidrag i å bygge en rettferdig verden i det 21. århundret. I denne episoden, som er en slags epilog, vil jeg kommentere tre av de viktigste parameterne for å skape et rettferdig samfunn, nemlig forholdet til penger, makt og mennesker.