Vi diskuterer hva som skal definere hvordan vi ser på oss selv. Hva sier Guds ord om kristen identitet, og er det mulig å være synder og rettferdig samtidig? I eselpratspalten deler Christian en sterk opplevelse og reiser spørsmålet “Hva er det sentrale i livet?”

Tema og spørsmål i denne episoden:

• Kristen identitet og det personlige møtet med Jesus
• Hva er det som definerer hvem du er? Er vi som kristne både syndere og rettferdige?
• Hva er det sentrale i livet?

Sitater fra episoden:

"Jeg tenker at et av problemene med de som er tenkere som er avdøde, utenom at de er døde ... Det at vi får ikke hatt en samtale med dem og fått nyansert en del ting. Hvis vi hadde snakka med dem, hadde vi kanskje vært mer enige om en del ting enn det vi får inntrykk av når vi leser, eller når vi ser det anvendt i praksis i dag. Så kanskje er vi på linje med Luther på mange ting her, men ...
Men sånn som jeg leste det i skrevet form, og sånn som jeg synes det høres ut, så har jeg veldig problemer med det vedhenget som 'synder'."
- Christian Ekrem -

"Det er så komplisert. For den ene sida av saken er jo at jeg er ubrukelig. I meg sjøl er jeg ikke noe bedre enn jeg har vært, på en måte. Men det står i spenn. Og her må vi ikke finne et kompromiss, vi må holde begge sannhetene høyt oppe. Selv om det er sant, så er jeg en ny skapning. Men det at jeg er en ny skapning, betyr ikke at jeg er en skjerpa versjon av den gamle, men det betyr at jeg går på et nytt drivstoff."
- Christian Ekrem -

"Fisken, da, den slutter jo ikke å være en fisk bare fordi den detter ut av miljøet sitt og habitatet sitt. Men den er der, og det er ikke bra for den å være der, og den måtte komme seg tilbake der den hører hjemme, liksom. Men den er fortsatt en fisk, på samme måte som jeg, hvis jeg snubler og sklir ute på brygga. Øver på breakdance, og så snubler jeg og sklir ut i havet. Så blir jeg jo ikke en fisk av den grunn. Eller hvis jeg er en rettferdig mann, vaska av Jesu blod, og så gjør jeg noe som er utafor karakteren min, blir lurt av tyven og gjør noe skikkelig dumt, så er jeg fortsatt det Gud har gjort meg til. Jeg er det jeg er fordi Jesus har gjort meg til det."
- Jon Lilienberg -

"Det var 'out of character' som de sier i en film, at jeg kjøper ikke helt den fyren, han ville aldri ha gjort det, det er ikke den han egentlig er. Og det er så masse bedre å jobbe seg tilbake til den man er, enn å prøve å streve for å være noe man ikke er, og på en måte forstå den realiteten."
- Christian Ekrem -

"Da følte jeg virkelig sånn at ok, men det handler ikke om hva jeg har gjort feil, eller hva jeg har gjort riktig, men det handler om at jeg har fått en ny identitet. Så selv om jeg gjør noen feil, så har jeg fortsatt et nytt hjerte, et rent hjerte. Og jeg har fortsatt Guds skapning, eller Guds barn. Og det er ikke det at jeg har gått ut av hans plan bare fordi jeg har snubla og falt litt her og der."
- Feben Medhane -

"Det er en annen ting som er så godt med den identiteten her, det er når du har dumma deg ut. Og bare sånn ... 'Ah, hvordan kunne jeg?' Så er det jo lett at anklageren får sette seg fast. 'Hvem er du?' 'Du kaller deg kristen, og du gjør sånn, du gjør sånn.' Men det å da bli møtt med at ... 'Men du, det gamle mennesket, den gamle Feben, den gamle Jon, vil ikke ha blitt lei seg for det her engang.
Den nedbruttheten du har nå, den her angeren og den her fortvilelsen over det du har gjort ... Det er et godt tegn.'"
- Christian Ekrem -

"Modenheten som ny skapning er jo ikke uavhengighet og flinkhet. Det er jo motsatt. Det er at, en ny skapning vet at 'i dag, som alle andre dager, så er jeg utterly screwed uten Jesus, men takk og lov, han er her før meg, og det er mer enn nok for alt som møter meg i dag'."
- Christian Ekrem -

Programledere: