Hva er Koranen?

Koranen er muslimenes hellige skrift. Den består av en bok fordelt på 114 kapitler og er regnet som Guds ord blant muslimer, men i en mye mer direkte forstand enn kristne tenker at Bibelen er Guds ord. De fleste kristne tror forfattere ble inspirert av Gud til å skrive, ut fra sitt eget innsyn og med sin egen stil. Ifølge islam er Koranen bokstavelig talt Allahs ord, laget uten noen menneskelig påvirkning. 

Rent hypotetisk kunne islam eksistert uten Muhammed, men ikke uten Koranen.

Det store flertall av muslimer tror at Koranen alltid har eksistert sammen med Allah, og at Koranen dermed er evig og uskapt. I følge islam er det derfor ikke Muhammed som skrev Koranen, men ordene i Koranen ble åpenbart til ham gjennom engelen Gabriel, noen ganger hele kapitler (kalt surer) på rams og andre ganger kun ett enkelt vers. Muhammed gjentok deretter ordene Gabriel åpenbarte slik at folket kunne høre og memorisere dem.

Muhammeds åpenbaringer deles ofte opp i to perioder. Mekka-perioden fra år 610 til 622, og Medina-perioden fra 622 til hans død i 632. Skillet i år 622 markerer migrasjonen fra Mekka til Medina (kalt hijra). Det er her den muslimske tidsregningen begynner. Det er ikke alltid lett å skille hvilke surer som hører til hvilken periode, men de fleste kan plasseres i en av periodene. Innholdet i surene endrer seg også litt. I den første perioden handler ofte om monoteisme, profetene og moralsk veiledning. Etter migrasjonen handler det ofte om lover, regler, krig og advarsel mot hykleri. Dette gjenspeiler Muhammeds egen rolle som endret seg fra å være åndelig veileder til å være en politisk og militær leder.

Lytt til Dønn Disippel: #4 - Tilgitt synder eller helt ny skapning? (Feben, Christian og Jon)

Koranen er organisert, sånn cirka, fra lengste sure til korteste sure. Altså ikke kronologisk, verken tematisk eller når åpenbaringen kom. Historiene om Moses finnes spredt utover i sure 2, 7, 17, 20, 26 og 28. Men disse surene inneholder også historier om andre profeter som Jesus og Abraham. På samme måte er sure 96 blant de første åpenbart og sure 9 blant de siste. Rekkefølgen på kapitlene kan dermed gjøre det krevende å finne tematisk eller kronologisk sammenheng. 

Koranen er viktig for muslimer på en annen måte enn Bibelen er viktig for kristne. Bibelen legger grunnlaget for Jesu komme, forteller hva Jesus sa og gjorde, og har autoritet for hva som er riktig lære, men det er Jesu død og oppstandelse som står i sentrum i kristendommen. Kristendommen oppsto før Det nye testamentet ble skrevet, og kristendommen ville fortsatt å eksistere selv om Det nye testamentet aldri hadde blitt nedskrevet. Det er med andre ord Jesus som er det sentrale mirakelet i kristendommen, mens Det gamle og Det nye testamentet er veivisere for å nå frem til Jesus. Men i islam er det Koranen, og ikke Muhammed, som er det store mirakelet. Muhammed er viktig fordi han var munnstykket som formidlet det virkelige mirakelet: Koranen. Rent hypotetisk kunne islam eksistert uten Muhammed, men ikke uten Koranen. Kristendom kunne i teorien eksistert uten bøkene i Det nye testamentet, men ikke uten Jesus.

Andre skrifter i islam

‘Hadith’ er historier om Muhammed som ble overlevert og deretter samlet inn i århundrene etter hans død. Ofte inneholder de en angitt historisk kontekst hvor et vers fra Koranen ble åpenbart for Muhammed. En utfordring er å skille hadith som er autentiske (sahih), fra hadith som er upålitelige eller falske. Muslimer flest godtar bare hadith som er klassifisert som autentisk og avviser resten for å være upålitelige.

Koranen henvender seg direkte til kristne og jøder flere ganger og pålegger dem å følge sine skrifter

Imam Al-Bukhari og Imam Muslim er to av de mest kjente som har samlet sammen slike autentiske hadith. Blant de fleste sunni muslimer har disse to samlingene, nest etter Koranen, stor autoritet for tro og lære.

‘Tafsir’ er en kommentar til Koranen fra muslimske lærde. Ibn Kathir og Al-Tabari er blant de mest kjente og respekterte kommentarene, men det finnes mange andre som brukes av muslimer i dag. Tafsir gir et dypere innblikk i hva et vers betyr, hvilken kontekst det ble åpenbart i og hvilke hadith som er knyttet til verset. Noen tafsir opplyser også om ulike lærde sin tolkning av verset.

Les også vår serie om ateistene som ombestemte seg: #1 Antony Flew (Børge Bentsen)

Det er nødvendig å ha tilgang til både hadith og tafsir når man studerer Koranen. Dette fordi Koranen inneholder lite kontekst og få sammenhengende historier. Det er ofte korte utdrag fra livet til for eksempel Jesus eller Moses som blir knyttet opp mot et påbud fra Allah. Andre muslimske tekster er derfor til stor hjelp for å forstå betydningen av det man leser i Koranen.

Koranen peker også på tidligere skrifter som autoritative. Hellige skrifter ble gitt til Moses [2:53] og Jesus [5:46]. Koranen bekrefter at disse skriftene er Toraen og evangeliet [3:3]. I tillegg nevner Koranen at salmene er gitt til David [17:55] og at andre profeter mottok åpenbaring. Koranen henvender seg direkte til kristne og jøder flere ganger og pålegger dem å følge sine skrifter [5:47, 5:66, 5:68].

Hvordan ble Koranen til?

I følge islam har Koranen alltid har eksistert, men la oss se på hvordan den fysiske boken ble til. Dette kan deles opp i tre etapper: Muhammeds levetid, samlet skrift og standardisert utgave.

Da Muhammed døde var Koranen enda ikke nedskrevet som en samlet tekst.

Mens Muhammed levde: Etterfølgerne til Muhammad hadde skrevet ned deler av Koranen, og mye var også memorisert av dem. Koranen var ikke først og fremst en tekst som skulle leses, men noe som skulle memoreres og resiteres i bønn. 

Store deler av Koranen ble derfor memorisert av Muhammeds etterfølgere. Det er hadith som påpeker variasjoner også mens Muhammed levde [Sahih al-Bukhari, 6:61:514], men i det store og hele indikerer muslimske kilder at store deler av Koranen ble memorert mens Muhammed fortsatt levde. Da Muhammed døde var Koranen enda ikke nedskrevet som en samlet tekst.

En samlet tekst: Muslimske kilder forteller at ca ett år etter Muhammeds død, ønsket kalif Abu Bakr å samle Koranen til en samlet tekst [Sahih Al-Bukhari, 6:61:509]. Grunnen var at budskapet, som bare var memorisert, ikke skulle bli glemt. Han sendte da en mann for å samle inn de fragmentene av Koranen som var nedskrevet for å lage en sammenhengende tekst. Fragmentene ble satt sammen til en samlet tekst som Abu Bakr beholdt selv.

Standardisert tekst: Ca 15 år senere, ble Uthman, den tredje kalif, bedt om å lage en standardisert tekst. På grunn av store ulikheter i resitasjonene blant muslimer ble Uthman bedt om å redde nasjonen før det oppsto intern konflikt [Sahih Al-Bukhari 6:61:510]. Uthman sendte bud om at alle måtte sende inn sine manuskripter. Uthman satte deretter sammen en standardisert versjon og brente alle andre manuskripter. 

Les også: Muslimske innvendinger mot kristen tro

Kritikere av islam har påpekt at det dermed er nærmest umulig å vite hvilke deler av Koranen som stammer fra Muhammed og hvilke deler som oppstod ved Uthmans utgave. Denne usikkerheten kan også sees i muslimske kilder som påpeker flere ganger at noen vers mangler i Koranen selv om de ble resitert av de første muslimene [Sahih Al-Bukhari 8:82:816, Sunan Ibn Majah 3:9:1944, Sahih Muslim 8:3421]. Likevel er Koranen godt bevart siden Uthmans standardisering i ca år 650. Noen kopieringsfeil forekommer alltid, men muslimer har gjort en god jobb i å bevare Koranens tekst. 

(For de som ønsker å lære mer om hva Koranen sier om ulike tema, anbefaler jeg James White sin “What every christian needs to know about the Quran”. )

Om serien: Artikkelserien handler om islam, og hvordan å forsvare kristen tro i møte med den nest største verdensreligionen. Serien tar for seg Koranen, synet på Gud og Jesus i islam, muslimske innvendinger mot kristen tro, og kristne argumenter mot et muslimsk livssyn. Forfatteren ønsker å være anonym, redaksjonen kjenner hans identitet.