Etter hvert opparbeidet han seg en stor tilhengerskare, med mange tusen følgere på Instagram. Han var også gjest i ulike talkshow og frekventerte ofte i media. Hans nærmeste venn ble også hans manager og de to var alltid sammen. Vennen hans tok hånd om alt det praktiske rundt, det som ikke gikk direkte på utførelsen av stuntene.

Ved en anledning skulle balansekunstneren utføre et vanvittig stunt. Han skulle gå på stram line over et juv, 250 meter over bakken. Stuntet skulle utføres uten sikring og på direktesendt TV. Manageren hadde arbeidet lenge med å samle fanskarer fra hele verden for å være til stede, og en forsamling på ca 400 mennesker stod klar ved kanten av juvet da han skulle starte.

Når Bibelen snakker om tro handler det om tillit og overgivelse.

"Tror dere han klarer det?", ropte manageren.
"Ja!", svarte gjengen som hadde samlet seg.

Balansekunstneren virket rolig og tråkket litt på linen før han med stødige skritt gikk over juvet. Det førte til stor entusiasme og jubel fra fanskaren.

"Tror dere han klarer det en gang til?", spurte manageren engasjert.
"Ja!", brølte gjengen samstemt.
"Tror dere han klarer det med en person i armene?"
"Ja!", ropte de begeistret og enda høyere.
"Kan jeg få en frivillig blant dere til å ligge i armene hans?"

Det ble fort ganske stille blant den begeistrede gjengen av troende. Manageren ventet litt, så ut over folkene og smilte til balansekunstneren. Så hoppet han selv opp i armene til mannen før vennen med overraskende trygghet balanserte over juvet.

Full tillit

Det er forskjell på å tro at Gud eksisterer og på leve livet i full tillit til han. Vårt norske ord, tro, handler ofte om våre antagelser rundt ting som kommer til å skje. Beregningene våre blir gjort på grunnlag av tidligere erfaringer vi har hatt. Tro blir noe som man selv definerer og vi snakker om “min og din tro” og at “alle må få lov til å tro det de vil”.

Hver dag kan jeg velge å tro på Gud og ta imot hans nåde.

Når Bibelen snakker om tro handler det om tillit og overgivelse. Det kan også oversettes med garanti, sikkerhet eller trygghet. Det handler ikke om å prestere eller om å være flink, eller om å bli god nok. Det handler om å legge livet sitt i armene til noen som er større. Om å være fullstendig avhengig av noen utenfor deg selv.

For tro er ikke vår prestasjon. Det er en gave fra Gud. Likevel er det et valg. Hver dag kan jeg velge å tro på Gud og ta imot hans nåde. Velge å legge dagen, utfordringer og livet i hendene hans. Det er ikke alltid like lett, men det er helt grunnleggende og livsviktig for å erfare at han er til å stole på. Ikke bare håper jeg på Gud, men jeg tror på han også. Tro staves T-I-L-L-I-T.

Jeg tror på Gud.

I mitt eget liv har jeg erfart dette. Jeg lager meg mine egne forestillinger av hvordan livet skal se ut som en disippel av Jesus. Hvilken jobb jeg skal ha, hvordan ekteskapet mitt skal være og hvor jeg skal bo. Stadig erfarer jeg at ting ikke blir akkurat slik jeg tenkte. Det betyr ikke at det ikke ble bra, men det tok kanskje en retning som var annerledes enn jeg først tenkte. Jeg kan ikke vite konsekvensene av alle valg jeg tar, men jeg kan ta valgene mine i bønn, tro og tillit til Gud. Jeg kommer alltid tilbake til bønnen og overgivelsen “la din vilje skje”. I det ligger det en trygghet, en tillit, en tro.

Jesus har selv sagt at han er veien, sannheten og livet. Han er ikke relativ, det er ikke “min” eller “din Jesus”. Jesus er Sannheten. Jesus er grunnvollen. Det er Jesus som har vist oss hvem Gud er. Når vi leser i Bibelen og lar ordene til Jesus bli plattformen for livet vårt, da kan vi hvile i en trygg og solid tro. En tro som blir beskrevet som full visshet, sikkerhet for det vi håper på.

Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. (Hebr 11,1)

Så, hva tror du på? Jeg tror på Gud.