#36 | Psykisk helse? | Med Kjellaug Andresen

"Vi er alltid i Hans hånd, samme hvordan livet vårt er akkurat nå."
–Kjellaug Andresen –

Hvilken plass har psykisk helse i Kristen-Norge? Og hvorfor er noen kristne så skeptisk til psykologer og psykiatere?

Hanne Eskeland prater med terapeut og sjelesørger Kjellaug Andresen om hennes erfaringer fra mange års arbeid med psykisk helse, både i og utenfor kristne miljøer. 

Emner og spørsmål i denne episoden:

  • Hvorfor blir det menneskelige og det åndelige ofte motsetningsfylt?
  • Hva betyr det å være kristen og åndelig i møte med verden rundt oss?
  • Hvordan skaper man rom for sine menneskelige behov?

Sitater fra episoden:

«Vi tenker at livet hele tiden skal være på høyden. Vi tar ikke alltid inn over oss at livet består av gode dager og vanskelige dager.»
– Kjellaug Andresen –

«Mennesker har sine svakheter og utfordringer. Det er sånn det er å være menneske.»
– Kjellaug Andresen –

Sentrale bibelvers i denne episoden

Salmene generelt

De viser oss et varierende, og ofte vanskelig, følelsesliv hos David, og har samtidig et fokus på Guds godhet og frelse.

Gjester i studio

Kjellaug Andresen

Kjellaug Andresen

Kjellaug er daglig leder ved Trondheim samtalesenter. Hun er utdannet familieterapeut og sjelesørger, og har mange års erfaring med samtalehjelp for alle slags mennesker. Hun er gift med Jann Even, som er hovedpastor i Salem menighet i Trondheim (tilknyttet Normisjon), og sammen har de tre voksne barn. 

Hanne Eskeland

Hanne Eskeland er gift med Sondre og bor i Bergen. Hun er journalist og aktiv i Kristent Fellesskap Bergen, og var tidligere en del av redaksjonen i Sennep. Hun er lidenskapelig opptatt av ubrukelige funfacts, og drømmer i all hemmelighet om å bli snowboard-proff.

0 Kommentarer

Send En Kommentar

Relaterte innlegg

#106 | Singellivet er en gave på linje med ekteskapet | Med Ingrid Olsen

#106 | Singellivet er en gave på linje med ekteskapet | Med Ingrid Olsen

Å leve enslig er ikke det samme som å være ensom, men i mørke stunder er det fort gjort å tenke at ekteskap og familie er den egentlige meningen med livet. Og kanskje spesielt i kristne kretser der ekteskapet ofte blir hauset opp som det beste alternativet.

Men Guds rike er annerledeslandet der det å leve enslig er en gave på lik linje med ekteskapet, og som ekteskapet, et bilde på noe større. Ja, kanskje et frampek til evigheten? Og i Guds familie skal ingen måtte leve ensomme.

Men hvordan er det å leve enslig et bilde på evigheten? Og på hvilke måter er det en gave, når det mange ganger kan være så vanskelig? Og hvorfor er det relevant for alle, uansett sivil status?