Gratis, og helt ufortjent har Gud gitt deg gaver. Det kalles nådegaver. Hva er disse gavene? Hvorfor har du fått dem? På hvilken måte skal du bruke dem?

Hva er nåde?

Hvis du skal forklare noen hva nåde er må du vise til personen Jesus Kristus. Ved Jesus er Guds nåde blitt åpenbart til frelse for alle mennesker (Titus 2,11; Se også Joh 1,17-18). 

Frelse må vi kunne si er den viktigste siden ved Guds nåde. Samtidig innebærer det mer. Alt Gud gjør i og gjennom oss er av Hans nåde. Inkludert å utruste og istandsette oss til å tjene Ham (Titus 2,11 – 15; 3,4-8). Det betyr at den samme nåde vi ble frelst ved, er det samme grunnlaget vi tjener Gud på. 

Her kommer det Guds Ord kaller for nådegaver inn. Slike gaver har ikke opphav i oss selv. Det er en utrusting vi ufortjent får av Gud for å tjene og representere ham. 

En mangfoldig nåde

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde» (1 Pet 4,10)

«Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss» (Rom 12,4 – 6a).

I grove trekk kan vi si at Guds Ord viser oss tre kategorier nådegaver: 

Tjenestegavene, apostelen, profeten, evangelisten, hyrden og læreren er ledere som Gud har gitt til sin menighet for å utruste oss til tjeneste, og for at Kristi kropp skal bygges opp (Se Ef 4,11 – 16).

Åndens gaver er for alle som er døpt i Den hellige ånd (se 1 Kor 12). Guds Ord oppfordrer oss til å jage etter kjærligheten og til å søke disse gavene med iver. Men mest av alt å tale profetisk (1 Kor 14,1). 

Romerne 12 presenterer oss for flere nådegaver. Gavene som nevnes her er ikke en utfyllende liste. De er oppført som eksempler:

«Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede» (Rom 12, 6-9). 

En kan være født med visse gaver og talenter (gjelder ikke Åndens gaver fra 1 Kor 12). Men hensikten med disse gavene oppfylles først når vi blir født på ny. Da kan vi ved Åndens ledelse bruke dem til Guds ære. Et godt eksempel på dette er en mann som het Besalel:

«Herren sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt ham med Guds ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid» (2 Mos 31,1-5). 

Dette er et eksempel på at Gud utruster oss også med praktiske og kreative gaver som ikke nødvendigvis alltid har sitt mest synlige uttrykk i en gudstjeneste søndag formiddag. Guds mangfoldige nåde er ikke begrenset i sitt uttrykk til å kun gjelde gaven til å forkynne, synge eller profetere. Guds nåde uttrykkes også gjennom administrasjon, kunst, praktiske ferdigheter og mye annet. 

Uansett gave, så er det en drivkraft og motivasjon som må ligge i bunn for at vi bruker gavene: kjærlighet.

Størst av alt er kjærligheten

Guds Ord snakker både om Åndens gaver og Åndens frukt (Gal 5,22-23). Åndens frukter er resultatet av at Den hellige ånd skaper en Kristus lik karakter i oss. Det danner grunnlaget for en sunn og langsiktig bruk av alle typer nådegaver.

Kjærlighet er den første frukten som nevnes. De andre fruktene er glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Når Guds Ord underviser oss om nådegaver blir alltid kjærlighet understreket som motivet for å tjene (Rom 12,9-10; 1 Kor 14,1; 1 Pet 4,8). For at vi ikke skal være i tvil har den Den hellige ånd plassert det vi gjerne kaller for kjærlighetens kapittel, 1 Kor 13, mellom to kapitler som forklarer oss hva Åndens gaver er (1 Kor 12), og hvordan vi skal bruke dem til menighetens oppbyggelse (1 Kor 14). 

Ingen nådegaver er gitt for å bygge opp vårt ego. Alt er til Guds ære. Åndens frukter gjør oss til gode forvaltere av det Gud i sin nåde har gitt oss.

Du er en forvalter av Guds nåde

«Enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik» (1 Kor 7,7).

Guds nåde er fargerik og kreativ. Gud vil demonstrere sin mangfoldige nåde gjennom at hver enkelt av oss tjener som gode forvaltere av den eller de nådegaver vi har fått. En forvalter er en som er betrodd ansvaret med å ta vare på eller utvikle en annens eiendom. Vårt ansvar er å bruke nådegaven(ene) vi har fått for å fullføre den tjenesten Herren har gitt oss (Kol 4,17).

Nådegavene i ditt liv sier noe om hva Gud har satt deg til:                                                                                                                  

«Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger» (1 Kor 3,5-10)

Her sier Paulus at både han og Apollos «gjorde det Herren hadde satt oss til».  Legg også merke til hvordan Paulus forklarer grunnen til at han kunne tjene Gud på den måten han gjorde. Han sier det var «i kraft av den nåde Gud har gitt meg». 

Her forstår vi at det ikke snakkes bare om nåde i forbindelse med frelse. Paulus var satt til å plante mens Apollos skulle vanne. Poenget her er ikke å detaljert si noe om hva den ene gjorde fremfor den andre. Men som med Paulus og Apollos, så også med deg og meg: Det finnes nåde fra Gud til å gjøre alt han setter deg til! 

Hvordan lærer vi å kjenne og ta i bruk nådegavene?

Det er for det første i fellesskapet med andre kristne at du lærer gavene dine å kjenne. Sitt ikke passiv og vent på at Gud plutselig skal åpenbare hvilke nådegaver han har gitt deg. Søk gavene i bønn, men gripe samtidig anledningene du har til å tjene. På den måten vil vi andre kunne se Guds nåde i livet ditt. Vi vil kunne anerkjenne og sette ord på det vi ser, og gi deg rom til å tjene ut fra din gaveutrustning. 

Ved å tjene vil vi utvikle bruken av de forskjellige gavene. Det er et uttrykk som heter «learning by doing». Samtidig som du blir bedre kjent med giveren, kan du også ved bruk bli bedre kjent og tryggere på nådegavene Herren har gitt deg.

En tredje grunn til at vi skal bruke gavene i og ut fra menighetsfellesskapet er at de skal bygge opp menigheten. Når du og jeg bruker de gaver Gud har gitt oss formidler vi noe fra Gud til våre søsken. Paulus skriver til de kristne i Roma at han lengtet etter å se dem «så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere» (Rom 1,11). Som Guds barn bærer vi alle med oss noe fra Den hellige ånd som vil styrke andre. Og ikke minst: noe som hjelper andre å rette blikket mot Gud som betrodde oss ansvaret med å forvalte gavene.

En fjerde grunn er at vi sammen viser verden hvem Gud er. Legg merke til at sammenhengen i både Romerne 12 og 1. Peter 4 snakker om at vi som kristne skal være annerledes. Vi viser ikke verden hvem Gud er ved å leve selvopptatt. Nådegavene er en måte Guds nåde blir demonstrert og gjort synlig gjennom oss i ord og praktisk handling (Matt 5,13-16).

Guds nåde gjort synlig

I Apostlenes gjerninger 11,23 leser vi at menigheten i Jerusalem sender Barnabas til et sted som het Antiokia: «Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte». Det Barnabas så var resultatet av at noen hadde reist dit og forkynt evangeliet, de gode nyheter om Guds nåde (Apg 20,24).

Nå trengte denne nye menigheten hjelp for å vokse i troen, og Barnabas visste at han ikke kunne stå alene i dette arbeidet. Han trengte flere til å stå sammen med seg. Inkludert personer med en annen gaveutrusning enn ham selv. Derfor inviterte han med seg Saulus (Paulus), og sammen var de et helt år «i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen» (Apg 11,26). Senere leser vi at det i Antiokia var både «profeter og lærere» (13,1) og at Paulus og Barnabas der etter hvert «underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre» (15,35). 

Synligheten av Guds nåde ble større ettersom stadig flere ble sent for å hjelpe og tjene ut fra den gave og utrustning Gud i sin nåde hadde gitt dem. Blant dem var det helt sikkert lokale kristne som ble trent opp til å tjene ut fra det Gud hadde satt dem til.

Nådegaven reflekterer Gud

Gratis, og helt ufortjent har Gud gitt deg gaver. Disse har du fått med en hensikt: å vise andre Guds kjærlighet. 

Sett ord på disse nådegavene i livet ditt. Ta til deg det at andre som kjenner deg ser hvordan de forskjellige gavene kommer til uttrykk når du tjener.

Bestem deg for å være en som forvalter det Gud i sin nåde har gitt deg!