Det er alltid en pris å betale for å gå den veien Herren kaller oss. Og det er alltid mulig å slakke litt av. Men Abraham tro bør inspirere oss til å fullføre løpet.

Abraham vokste opp i en familie som ikke kjente Herren. Hans far Tarah dyrket fremmede guder (Jos 24,2). Men en dag viste Herren Gud seg for Abraham:

Og Stefanus svarte: "Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran. 3 Gud sa til ham: `Dra bort fra landet ditt og fra slekten din til det landet som jeg skal vise deg (Apg 7,2-3).

Prisen

En Gud han ikke kjente ba Abraham forlate alt som var kjent. Han skulle dra til et land som han ennå ikke visste hvor var; Gud sa ingenting annet enn at Han skulle vise ham det.

Les også: Menigheten er borgere av et nytt rike (Terje Dahle)

Det var ikke lettvint for Abraham å gjøre som Herren ba ham om. Han visste hva han hadde i Ur. Byen ved Eufrats bredd, nær den persiske bukt, lå tett sammen med andre store byer. Til sammen utgjorde de en millionby, og var regnet som oldtidens første store kultursentrum. Ur var et kultsted for månedyrkelse og tusener av pilegrimer valfartet dit. Antakelig var det disse gudene Tarah og Abrahams familie hadde dyrket.

I Ur bodde Abraham blant familie og venner. Der var han trygg bak beskyttende murer som innbygger i en storby. Han kunne kjøpe det han trengte på markedet. Hverdagslivet var kjent og fremtiden var forutsigbar.

Alt dette ba Herren ham forlate. Han ble en nomade som flytter fra plass til plass og bor i telt. Omgitt av fremmede folk levde han som innflytter; han visste ikke om de vil ham vel eller vondt. Han opplevde slit og hungersnød. Fremmede konger ville ta Sara som sin kone og Abraham frykter for sitt liv.

Alt er ikke lett!

I tillegg slet Abraham og Sara med å få barn. Dette er underlig med tanke på løftet Gud har gitt Abraham: At gjennom hans etterkommere skal alle ætter på jorden velsignes. Men det kom ingen etterkommere! Vi kan bare spekulere i om Sara noen ganger spurte seg selv: “Hørte Abraham virkelig fra denne fremmede guden, slik han påstod?”

Les også: Generasjon prestasjon (Kristine S. Krogsgård)

I radikal lydighet mot Gud hadde Abraham forlatt alt. Likevel gikk ikke alt på skinner – alt er ikke lett!

Motivasjonen

Hva var det som drev Abraham? Jesus sier: «Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den og frydet seg!» (Joh 8,56). Abraham var drevet av noe han hadde sett. Hebreerbrevet 11,8-10 sier det slik:

I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom. I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.

Abraham hadde i Ånden sett Jesu dag. Han hadde sett den byen Gud bygger (Hebr 12,22-23). Bibelen forteller oss at denne byen er menigheten. Abraham fikk i Ånden se den menigheten Jesus bygger. Det han fikk se, kanskje i det møtet han hadde med herlighetens Gud i Ur, grep ham slik at alt annet bleknet. Ingen pris ble for høy. I møte med prøvelser og vansker, var han drevet av noe han hadde sett i sitt indre; den byen og menigheten som Gud bygger. Ingen jordisk by kunne lenger tilfredsstille ham.

Valget

Om Abraham hadde tenkt på det landet han dro ut fra, så hadde han hatt tid til å vende tilbake (Hebr 11,15). I møtet med slitet, farene og utfordringene var retur til det trygge, kjente og komfortable bylivet i Ur et reelt alternativ. Han kunne vel tjene Gud der og? Kanskje ikke like radikalt, men likevel…

Visjon er bakteppet som du ser og vurderer alle andre ting opp mot.

Men den byen han hadde sett hadde grepet hans hjerte og spolert ham for alt annet. Han var blitt en fremmed, en pilegrim, fordi Gud hadde vist ham noen himmelsk som han lengtet etter. Livet hans var styrt av denne åpenbaringen Gud hadde gitt ham. Han hadde et valg, og likevel var det som om han ikke hadde noe valg.

Visjon

Uten åpenbaring/visjon blir folket ustyrlig. (Ord 29,18).

Gud leder oss gjennom visjon. Visjon er bakteppet som du ser og vurderer alle andre ting opp mot. Når vi møter vansker, skuffelser og slit, hva er det da vi har sett som gjør at vi ikke vender tilbake til vårt Ur?

Min bønn er at åpenbaringen av den menigheten Jesus bygger skal gripe våre hjerter.

Det er sagt at «der visjonen er uklar er prisen alltid for høy». Det er alltid en pris å betale for å gå den veien Herren kaller oss. Og det er alltid mulig å «slakke litt av». Vi kan jo tjene Gud i Ur og; søke mot det trygge, kjente og komfortable, samtidig som vi tror på Herren.

Lytt til: Sennep-podden #14 Trofaste venner sier fra (med Per Arne Gjerde og Yohans Mehari).

Min bønn er at åpenbaringen av den menigheten Jesus bygger skal gripe våre hjerter på samme måte som Abraham var grepet. At vi er pilegrimer som med hele livet vårt søker det som Far lengter etter. At vi i Ånden har sett den menigheten Jesus bygger så klart og tydelig at vi er grepet helt og fullt! At ingen pris blir for høy og at retur til Ur ikke er et alternativ.

Er du med?