Muslimer tror på Gud, som de kaller Allah. Ordet Allah er arabisk og betyr ganske enkelt “Den Gud”. Ordet har blitt brukt både av jøder og kristne som snakker arabisk, men i dag forbindes ordet som oftest med islam. Allah i islam er utenfor vår fysiske verden, Han er evig, allmektig og skaper av alt. 

Allah har 99 navn eller egenskaper som beskriver hvem han er. Blant disse finner vi altseende, althørende, allmektig, evig, nådig, majestetisk, sannhet, den første og den siste og mange flere kjennetegn - som forøvrig kristne kan kjenne igjen. Blant disse navnene finner jeg nesten ikke et eneste kjennetegn som ikke kan brukes i den kristne gudstroen. Det er likevel avgjørende ting som skiller de to religionene sitt syn på Gud.

Les også den første delen: Islam og kristen tro: Hva er Koranen?

Fremhevet i islam er at Allah er absolutt én. Dette kalles tawhid og er noe av det kjæreste i islamsk gudstro. Allah er alene i sitt herredømme, guddom og egenskaper. Å bryte tawhid kalles shirk. Shirk er å gjøre noen andre til Allahs partner eller like, eller å tildele Allah sine egenskaper til andre. Dette er en utilgivelig synd i islam [Sure 4:48]. 

For de som ikke har god kjennskap til ulikhetene kan det på overflaten se ut som om det er snakk om den samme Gud. Begge religionene sier jo at deres Gud er evig, allmektig, nådig og den eneste sanne Gud. At Han er Abrahams Gud, Moses Gud og Jesus Gud. Men la oss se på noen viktige forskjeller som skiller de to religionenes syn på Gud.

"Fremhevet i islam er at Allah er absolutt én. Dette kalles tawhid og er noe av det kjæreste i islamsk gudstro."

Tre eller en?

Den tydeligste forskjellen er treenigheten. Muslimer tror at Allah er absolutt én, mens kristne tror på en treenig Gud - Far, Sønn og Hellig Ånd. Tre personer som er den ene og samme Gud. Far er Gud, Sønn er Gud og Hellig Ånd er Gud, men Far er ikke Sønn. Sønn er ikke Hellig Ånd og Hellig Ånd er heller ikke Far. De er ulike personer som alle er den ene Gud. Gjennom historien har det blitt gitt mange analogier og bilder for å forklare treenigheten. Det er krevende å forstå dette aspektet ved den kristne gudstroen. Vi går ikke mer i dybden i denne artikkelen enn å fastslå at treenigheten er uforenelig med tawhid. 

Lytt til Bibelkvarter-serien om treenigheten: #5 Islam, Jehovas vitner og de progressive (Arne Olav Røe)

Hva sier Koranen om treenigheten?

La oss gå litt mer i dybden på denne forskjellen i gudssyn mellom islam og kristendom. Koranen snakker mye og ofte mot polyteisme [2:163, 20:14]. Sure 112 sier

"Si: 'Han er Gud, Én. Gud, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like'."

Og Bibelen er helt enig i at det bare finnes en Gud (5 Mos 6,4; Jes 45,5-6; 1 Kor 8,4). Selv om noen feilaktig påstår at kristne tror på tre guder, så er Bibelen tydelig på at det bare finnes én Gud. Koranen gjør også et forsøk på å omtale og korrigere læren om treenigheten. Sure 4:171 sier: 

"Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som Han inngav Maria, en Ånd fra Ham! Tro på Gud, og Hans sendebud, og si ikke: 'Gud er tre'. La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud!"¹

Kommentatoren Tabari skriver "[...] 'ikke si tre', det betyr: Ikke si tre guder." På samme måte skriver Ibn Kathir: "[...] Ikke tilbe Jesus og hans mor som guder ved siden av Allah!" De forstår altså verset som et forbud mot å ta ekstra guder i tillegg til Allah. Ibn Kathir drar sannsynligvis forståelsen av at det er snakk om Jesus og Maria fra et annet vers i Koranen. Sure 5:116 sier:

"En gang sier Gud: "Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: 'Ta meg og min mor til guder utenom Gud?'" Og han svarte: "Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det!"Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i deg."

Tabari og Ibn Kathir er enige om at Koranen sier de kristne tilber Jesus og Maria som to ekstra guder ved siden av Allah. Alle oversettelser jeg finner indikerer det samme: Det som avvises er at Jesus og Maria er to guder utenom Allah.²

«Men alle som har studert kristendom ser problemet: Forfatteren bak Koranen har fullstendig misforstått hva kristne tror!»

Dersom Koranen var skrevet av en arabisk mann i det sjuende århundret, som fikk sin kunnskap fra snakket på gata, historiene rundt bålet og fra praten i karavanene, er en slik misforståelse forståelig. Men ifølge islamsk tro er Koranen Guds ord uten menneskelig påvirkning. Det er altså Allah selv som har misforstått den kristne treenigheten. James White sier det slik i boken What every Christian needs to know about the Quran (oversatt av meg): 

"Dersom Koranen er Guds egne ord, upåvirket av menneskers tanker og meninger, så bør Koranen vise perfekt nøyaktighet i dens beskrivelse av treenigheten, og deretter gi overbevisende argumenter mot treenigheten."

Men alle som har studert kristendom ser problemet: Forfatteren bak Koranen har fullstendig misforstått hva kristne tror! Koranen har ikke skildret kristen lære og heller ikke gitt argumenter mot den. Koranen plasserer Maria som en del av guddommen, og selv om enkelte kristne tradisjoner gir Maria en særstilling, var det aldri til gudestatus. Kristen lære er at det finnes tre personer, Far, Sønn og Hellig Ånd, som er den ene og samme Gud. Koranens forfatter har ikke forstått dette.

Kjærlig far?

Koranen sier at Allah ikke er far for sitt folk [5:18, 6:100-101, 19:88-92]. Men Bibelen gjentar gang på gang at Gud er far (5 Mos 32,6; Jer 31,9; Joh 1,12; Luk 11,13). Jesus kaller Gud sin Far over 100 ganger i evangeliene. Koranen sier derimot at Jesus ikke er Guds sønn [9:30, 4:171]. Bibelen sier at de troende er barn og arvinger (Joh 1,12; Gal 4,6-7), men Koranen sier at ingen kan komme til Allah som noe annet enn en slave [19:93]. Dette er den klareste forskjellen i relasjonen de troende har til Gud i de to religionene. 

Videre sier Koranen at Allah ikke elsker eller liker syndere og ikke-troende [2:190, 3:32, 3:57, 5:64, 16:23] (Det er noe uenighet blant muslimer her, men dette ser ut til å være majoritetsposisjonen.) Allah hjelper dem ikke [5:67, 39:3, 62:5] og ser på dem som sine fiender [2:98]. Allah er nådig bare mot dem som er trofast mot Ham [7:156]. 

Bibelen sier at de troende er barn og arvinger, men Koranen sier at ingen kan komme til Allah som noe annet enn en slave. Dette er den klareste forskjellen i relasjonen de troende har til Gud i de to religionene.

Bibelen sier det motsatte: Gud elsker syndere også (Rom 5,8; Ef 2,1-4). Han viste kjærlighet mens vi var hans fiender (Rom 5,10). Tydeligst kommer dette frem i Jesu liv. Fordi Gud elsket verden, sendte Han sin sønn for å gi dem liv (Joh 3,16). Jesus gikk rundt og gjorde godt mot både venner og fiender og utstøtte.³

Jesu bud omhandler å elske vår neste og våre fiender (Matt 5,44; Luk 6,35). Jesus sier at kjærlighet kjennetegner hans disipler (Joh 13,35). Vi ser også at Jesus praktiserte dette i møte med mennesker. Jesus sa også:

"Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?" (Matt 5,46)

Det virker for meg som om Allah har, og ber muslimer ha, denne typen kjærlighet. Kjærlighet som bare gis dersom mennesket først kommer til Allah. Men i Bibelen er det tydelig at Gud elsket oss først (Rom 5,8; 1.Joh 4,19).⁴

Selv om det er mange likheter i Guds egenskaper, så vil Guds farsrolle, treenigheten og Guds kjærlighet i det kristne gudssynet skille de to religionene.

Det nærmeste verset jeg finner som forteller muslimer å være gode mot sine fiender er i Sure 60:8-9:

"Gud forbyr dere ikke å vise respekt og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religionens sak, og ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet. Gud forbyr dere bare at dere slutter dere til [engelsk: befriend/make ally] dem som bekjempet dere for religionens sak, og drev dere bort fra deres hjem eller hjalp til ved utdrivingen. De som sluttet seg til disse, de er urettferdige."

Det er ikke forbudt å vise respekt mot de som ikke kjemper, men det er direkte forbudt mot dem som kjemper. Det er også flere vers som antyder at muslimer skal kjempe mot ikke-troende [9:5, 9:29, 9:123, 5:51, 98:6]. Det er historiske kontekster bak disse versene, og diskusjoner blant muslimer hvordan dette skal følges i dag. En side mener versene bare gjelder visse grupper på Muhammeds tid, andre mener de gjelder alle ikke-muslimer til alle tider. 

Etterhvert som antallet forskjeller i kjernen av Guds natur øker, må man konkludere med at de to religionene ikke tror på samme konsept av hvem Gud er og hva hans relasjon til oss er. Selv om det er mange likheter i Guds egenskaper, så vil Guds farsrolle, treenigheten og Guds kjærlighet i det kristne gudssynet skille de to religionene.

Les også: Muslimske innvendinger mot kristen tro

Om serien: Artikkelserien handler om islam, og hvordan å forsvare kristen tro i møte med den nest største verdensreligionen. Serien tar for seg Koranen, synet på Gud og Jesus i islam, muslimske innvendinger mot kristen tro, og kristne argumenter mot et muslimsk livssyn. Forfatteren ønsker å være anonym, redaksjonen kjenner hans identitet.

Fotnoter:

¹ Den norske oversettelsen legger til ordene "Gud er" før "tre", mens den arabiske teksten bare har "Si ikke tre". Noen engelske oversettelser bruker også "trinity" (treenig), men det er bare det enkle ordet "tre" som er brukt på arabisk. Det er dermed noe tvetydig hva dette "tre" refererer til. 

² Et av Koranens argumenter for at Jesus og Maria ikke er guder er at de spiser mat. Sure 5:75 sier: "Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! [andre] Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker." Oversettelsene fra Dr. Mustafa Khattab, Saheeh International og Al-Hilali legger en fotnote i sine oversettelser på Quran.com om at dette "beviser at de to ikke er guder". Koranen avviser dermed en form for polyteisme hvor Allah, moren Maria og sønnen Jesus er tre ulike guder. Selv om senere kommentatorer skriver om og avviser treenigheten, så er det ikke dette Koranen avviser. 

³ I begge skrifter må man være varsom på bildebruk og hyperbolisk språk. Det er derfor vanskelig å sette opp et definitivt skille her. Bibelen sier jo også at Gud hater alle som gjør vondt og avskyr svikere (Sal 5,6-7). Dette blir ofte tolket som avsky for gjerningene og ikke personene. Men selv med hensyn til slike litterære virkemiddel tror jeg vi kan påpeke en klar forskjell på grunn av Jesus og Muhammed sin oppførsel og deres bud til sine etterfølgere.

⁴ William Lane Craig argumenterte også for dette i 2015 under Convention of National Religious Broadcaster. Han mener at Allahs kjærlighet er ufullkommen og ikke det "Greatest Conceivable Being" (Det størst tenkelige vesenet). Den betinges av menneskers gjerninger. På den andre siden er kjærligheten aktiv innad i den treenige Gud fra evighet av - På denne måten kan man med rette si at "Gud er kjærlighet". Han konkluderer med at "på grunn av dette er det muslimske gudssynet rasjonelt kritikkverdig."