De var originaler - i den beste mening av ordet. Ingen av dem var like. Noen var unge, andre var eldre. De hadde ulik bakgrunn og framferd.

Profetene var et korrektiv til det politisk korrekte.

Ikke bare var de seg selv, men de kjente Gud på en slik måte at de skilte seg ut i si samtid. De talte Guds ord imot dem som hadde laga sine egne falske forestillinger om Gud.

Alle mennesker tror mer eller mindre på Gud. Men de fleste av oss har en tendens til å holde han på trygg avstand. Eller å forme han i vårt eget bilde slik at han passer inn i vår samvittighet og livssyn. I Norge sier vi at vi har vår barnetro og er sånn passe religiøse rundt kristne høytider.

Lytt til Sennep-podden #20 Gi og ta imot profetiske ord (med Håvard Kjøllesdal og Terje Dahle)

Profetene i Bibelen var opptatt av at Gud er sentrum i tilværelsen. De insisterte på at Gud ikke bare bukker og neier og oppfyller alle våre ønsker. Profetene var opptatt av Gud slik han har åpenbart seg for oss, og ikke slik vi ønsker han skulle være.

Profetene var et korrektiv til det politisk korrekte. De renser forestillingene våre. I Bibelen ser vi hvordan Gud brukte profetene til å skille Guds folk ut fra den kulturen de levde i.

Vi må tilpasse oss ham.

Profetene var opptatt av å få Guds folk tilbake til helhjertet tro og lydighet mot Guds ord. De hadde ingen sans for det verden beundrer og belønner. Derfor trente de Guds folk til å avsløre forskjellen mellom verdslige verdier og Guds rike-verdiene. De var opptatt av at ingen kan flykte fra Gud. Gud holder oss alle ansvarlige for måten vi lever på.

Profetene kunne være utfordrende å forholde seg til. De var ikke populære. De fikk aldri stjernestatus. De var ikke alltid like følsomme for folks følelser. For profetene var relasjonen til Gud det viktigste.

For folk som har Gud som en reserveløsning om ting går galt, er profetene rusk i maskineriet. Den Gud profetene talte på vegne av er altfor stor til å tilpasse seg våre liv. Profetene insisterte på at om vi vil ha noe med Gud å gjøre, må vi tilpasse oss ham.

Les også: Frelse er mer enn liv etter døden (Erling Thu)

Profetene var kompromissløse. De var opptatt av å stille folk ansikt til ansikt med den Hellige Gud som overgår alle våre forestillinger. Profetene drar oss inn i mysteriet og det overveldende og hellige nærværet som overgår vår fatteevne.

Gud reiser opp et profetisk folk i de siste dager.

De rister oss løs fra våre små tankebaner. De knuser illusjonene vi gjemmer oss i. Vi mennesker er mestere i å bortforklare Guds ord og lure oss selv. Vi lukker øynene for de åpenbare konsekvensene av synd og tviler på den kommende dommen. Profetene lar oss ikke dø i våre synder, de kaller oss til omvendelse og et nytt liv i samsvar med Guds gode plan.

Bibelens profeter stod midt i si samtid som levende fyrtårn som viste veg og varsla fare. De bar fram Guds ord og gjorde hans vilje kjent for folk og nasjoner. De var ikke styrt av meningsmålinger, men de tok del i Guds råd. Derfor kunne de forkynne hva Gud mente om samfunnet og tida de levde i, og samtidig forkynne evige, universelle sannheter.

Les også: Derfor kan vi tru at verda blir betre (Erling Thu)

De var opptatt av at folk og nasjoner skulle få forstå hans vilje. De åpna opp evige kilder av åpenbaring av hvem Gud er og hva han har planlagt å gjøre på jorda. De var tjenere av Guds frelsesplan. Tjenesten deres var kjennetegnet av under og uvanlige krefter var virksomme gjennom dem. De opererte ikke i egen styrke, men i Guds kraft som var med dem.

Profetene i Bibelen var opptatt av å å skrive ned tidspunktet for når Herrens ord kom til dem. De var bevisst den historiske samtiden de talte inn i, og må derfor de forstås på bakgrunn av den. Gjennom profetiske handlinger og demonstrasjoner dramatiserte de budskapet sitt for tilhørerne. Virkemidlene var varierte og gjorde inntrykk.

La oss gå i profetenes fotspor!

Bibelen skildrer flere profeters kallsopplevelser. Disse var både dramatiske og livsforvandlende. De forsto at de var sendt av Herren. De profeterte ikke på eget initiativ, men representerte Gud og talte bare fordi han bad dem om å gjøre det. De anså ikke seg selv som spåmenn som spådde om framtida. De var dedikerte til å gjøre Guds ord og tanker kjent for menneskene.

Bibelen nevner mange profeter. Noen av dem var skriftprofeter som skrev de profetiske bøkene i Det gamle testamentet. Samlinga av de profetiske skriftene - Guds ord - er avsluttet og ingen mennesker har lov å legge noe til eller trekke noe fra det som står skrevet i Bibelen. All forkynnelse må derfor prøves på det Skriften sier.

Lytt til Bibelkvarteret: Gud er kjærleik (med Erling Thu)

Det nye testamente forteller oss at Gud reiser opp et profetisk folk i de siste dager. Jesus kom for å døpe oss i Den hellige ånd og gi oss kraft til å være vitner slik profetene i Det gamle testamente var. Derfor anbefaler jeg alle til å lese de profetiske skriftene for å lære av profetene.

Alt det jeg har nevnt i denne artikkelen om hva profetene var opptatt av, er noe vi som kristne burde være opptatt av i dag. Den profetiske salvelsen som utrustet profetene er tilgjengelig og nødvendig for oss.

La oss gå i profetenes fotspor ved å si ja til Guds kall og representere ham i det vi sier og gjør!