Serie
Beksrivelse av tagg...
Selv om kirkefedrene i oldkirken for lenge siden har jobbet ut vrangforestillinger rundt treenigheten, er det fremdeles mange feilaktige syn på treenigheten i samfunnet vårt i dag. Hvordan blir forståelsen av Jesu gudommelighet skrudd av andre trosretninger, og hvordan møter vi disse med sannheten om treenigheten?
Arianisme, doketisme, monarkianisme, adoptianisme, modalisme og mange andre retninger dukket opp i løpet av oldkirken for å forsøke å forklare forholdet mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Ingen av disse synene er å finne i den nikenske trosbekjennelsen, som er den mest utbredte i verden i dag. Hvorfor stemmer ikke disse synene med vår forståelse av treenigheten, og hvorfor er det viktig?
Selv om treenigheten kan virke som en fjern teologisk tanke, berører den meningen med livet dypere enn vi ofte innser. For når vi ser nærmere på det evige fellesskapet mellom Faderen, Sønnen og Ånden, inviteres vi også inn – til et liv fylt av hensikt, enhet og kjærlighet i samspill med Skaperen og hverandre.
Selv om ordet «treenighet» ikke dukker opp i verken Det nye eller Det gamle testamentet, er tanken om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd like gammel som Bibelen selv. Før oldkirken systematiserte læren og lagde begrepet, viser Bibelen oss hele veien små glimt av Gud som et treenig fellesskap.
Å forstå at Gud er én, men samtidig tre, er en utfordrende tanke som opp igjennom historien har fått selv de mest kirkevante til å klø seg i hodet. For mange er kansje det letteste å ikke tenke for mye på det, men treenigheten er avgjørende for vår forståelse av frelse, liv, menighet, ja til og med allmenne samfunnsverdier.
I samfunnet finnes det mange idealer å strekke seg etter, og mange av disse endrer seg etter tiden man lever i. Men også innenfor kristne miljøer er det idealer vi ikke alltid når opp til. Hvordan kan vi prioritere rett i forhold til disse, og hvem går man til når man opplever dyp skamfølelse?
I antikken var skam avgjørende for en persons sosiale anseelse i samfunnet. Om du ble oppdaget ville du føre skam over deg selv og familien din. Men, evangeliene forteller oss hvordan Guds egen sønn valgte å totalt snu om på skamkulturen i Israel, kun for å møte oss med sin kjærlighet.
Skam er en sentral del av det å være menneske, og er derfor et tema som dukker opp gjennom hele Bibelen. Det omtales faktisk svært tidlig i Bibelen, allerede i Første Mosebok kapittel 2. Hva forteller Gud oss når skamfølelsen treffer oss, og hva er løsningen?
Bør kristne egentlig engasjere seg i kampen for en mer rettferdig verden? Er det en avsporing fra misjonsbefalingen og det å se mennesker frelst? Eller henger det sammen? Sitter vi kanskje på nøkkelen for å bygge en bedre og mer rettferdig verden de neste 100 årene?
Forrige episode avsluttet med at rettferdighet er et av nøkkelordene i Bibelen, og nevnes hundrevis av ganger. Og en av de mest grunnleggende sannhetene i Bibelen er at Gud er rettferdig (Rom 3,26; Sal 11,7). Nå er det på tide å gå inn på de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet.
I forrige episode snakket jeg om den retributive rettferdigheten, altså prosessen rundt hvordan Gud erklærer mennesker rettferdige for han. Det vi kaller rettferdiggjørelse ved tro, bare sagt med litt andre ord enn du kanskje har hørt før.
Men det er mer enn dette. Det er ikke bare sånn at vi blir rettferdiggjort og frelst til et kristent liv hvor vi bare tilpasser oss miljøet vi er en del av. Nei, vi blir frelst til å leve et rettferdig liv.
Da beveger vi oss over til den andre dimensjonen av Guds rettferdighet, nemlig den distributive rettferdigheten hos Gud.
I første episode av denne serien så vi på at drivkraften bak Black Lives Matters, Pride-ideologien og andre rettighetskamper for marginaliserte grupper handler om filosofiske synspunkter på hva som er rettferdig. Og at disse retningene henter en del inspirasjon fra et bibelsk verdensbilde og syn på rettferdighet, samtidig som de tar ombord andre ideologiske strømninger også, sånn som nymarxisme og utilitarisme.
I denne fjerde episoden vil jeg gå inn på den siste av de tre hovedlinjene i Bibelens budskap om rettferdighet, nemlig den restorative rettferdigheten. Og til slutt i episoden vil jeg kommentere wokeideologien og grensegangen til den bibelske forståelsen av rettferdighet.
Vi har kommet til siste episode i denne serien. Jeg har i fire episoder prøvd å utbrodere Bibelens budskap om rettferdighet, slik at vi som kristne forstår at vi har et avgjørende bidrag i å bygge en rettferdig verden i det 21. århundret. I denne episoden, som er en slags epilog, vil jeg kommentere tre av de viktigste parameterne for å skape et rettferdig samfunn, nemlig forholdet til penger, makt og mennesker.
Jesus gjorde to ting etter at han for opp til himmelen: Han sendte Den hellige ånd, og han ga gaver til menigheten. Disse gavene apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Hver generasjon trenger disse tjenestegavene for å vokse til modenhet i Kristus. Her er andre del av Noralv Askelands introduksjon om tjenestegaver.
Jesus gjorde to ting etter at han for opp til himmelen: Han sendte Den hellige ånd, og han ga gaver til menigheten. Disse gavene apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Hver generasjon trenger disse tjenestegavene for å vokse til modenhet i Kristus. Her er første del av Noralv Askelands introduksjon om tjenestegaver.
Lederskap innenfor menigheten foregår på flere nivå. Det meste av det synlige lederskapet foregår ut fra de nådegaver både menn og kvinner har i menigheten. Men innenfor doms- og lærespørsmål er beslutningsansvaret lagt til menighetens eldste og apostler.
«Som Far sendte meg, sender jeg dere», sa Jesus. På samme måte som Gud sendte Jesus for å bringe Guds rike til virkelighet, er vi sendt av Jesus til denne verden. Derfor trenger vi Den hellige ånd til å hjelpe oss. Og forstå hva en familie er.
«La oss skape mennesket i vårt bilde» sa Gud. Vi er skapt for å representere Gud og lede verden på vegne av han. Når vi skal snakke om lederskap, er det derfor naturlig å starte med hvem Gud er og hva slags lederskap han representerer.
Vi lever 2000 år og over 3500 km unna det som skjedde rundt Jesus. Men med den nye TV-serien om Jesus er det lettere å se for seg hvordan det kan ha skjedd.