Å forstå at Gud er én, men samtidig tre, er en utfordrende tanke som opp igjennom historien har fått selv de mest kirkevante til å klø seg i hodet. For mange er kanskje det letteste å ikke tenke for mye på det, men treenigheten er avgjørende for vår forståelse av frelse, liv, menighet, ja til og med allmenne samfunnsverdier.

Det som katolikker, ortodokse, og protestanter først og fremst er enige om, er forståelse av at Gud er treenig. Det forener kristne verden over. Og som gjør at Jehovas vitner, mormonere eller muslimer ikke regnes som kristne, selv om de også har plass til Jesus i sin religion.

Samtidig – hvis du spør kristne her til lands, er inntrykket mitt at det ganske få som er i stand til å forklare hva det betyr at Gud er treenig. Selv om vi sier at vi tror på det. Så på en måte er det litt rart at det som avgjør om vi har en rett og sann forståelse av Gud i kristendommen, er noe som ganske få er i stand til å forklare for andre.

Så om du er blant dem, er denne serien i Bibelkvarteret noe for deg!

Her vil vi i flere episoder gå inn på hva Bibelen sier om Den treenige Gud, og hvorfor akkurat dette spørsmålet løftes opp til å være definerende for sann lære innenfor kristendommen.

---

Men aller først: Treenigheten er et ganske fremmed og ukjent felt for de fleste av oss nå til dags. I beste fall har vi hørt om at det finnes noe som heter treenigheten, uten at vi aner hva det egentlig betyr.

Derfor vil jeg prøve å nøste opp i hvorfor dette er langt mer viktig enn de fleste av oss tenker. Bare hør godt etter:

• Det er fra treenigheten vi avleder svaret på hvor vi kommer fra og hvor vi skal hen.
• Det er fra treenigheten vi avleder meningen med livet, og selve hensikten med at Gud skapte oss.
• Det er i treenigheten vi finner grunnlaget for at vi kan bli frelst og få evig liv.
• Det er fra treenigheten vi avleder vår tenkning rundt hva menighet er.
• Det er faktisk i treenigheten vi finner grunnlaget for mange allmenne samfunnsverdier vi holder høyt i vår del av verden, sånn som spenningsforholdet mellom individ og fellesskap, underordning og samvittighetsfrihet, eller dette med likeverd på tross av ulikhet.

Alt dette – og mer til – kan vi finne holdepunkter på ut fra hva Bibelen sier om forholdet mellom Gud Fader, Herren Jesus og Den hellige ånd. Det kan vi berøre i denne serien.

---

Dette var store ord, tenker du kanskje. Men hva menes egentlig med treenigheten?

Treenigheten handler altså om at Gud er én – og samtidig tre. 

Det er ÉN evig og allmektig Gud, som samtidig åpenbarer seg som TRE personer i Gud. Eller for å være like presis som oldkirkens teologer: Gud er ett i vesen – og tre i personer/hypostaser.

Gud er én – og samtidig tre. Det høres jo ut som en motsetning. Men ved å si at Gud er ett i vesen og tre i personer, blir det likevel sant uten at de to sannhetene utelukker hverandre.

I kirkens første århundrer manglet det ikke på forsøk på å forklare hvem Jesus egentlig var, og sammenhengen mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Flere ønsket også å harmonisere kirkens syn med nyplatonisme eller andre filosofiske strømninger. Problemet var at alle de nye forklaringene kom i konflikt med evangeliene og brevene i Det nye testamentet. Oldkirkens lederskap ville stå for det opprinnelige synet de hadde fått overlevert fra Jesu apostler, det synet de senere systematiserte og kalte for ‘treenigheten’.

Noe av det som gjør dette ekstra vanskelig for oss, er at de som nedtegnet Bibelens bøker ikke var moderne og vestlige mennesker med forkjærlighet for systematikk og naturvitenskap. Nei, de var oldtidshebreere. De var profeter og litterære genier, som omfavnet Bibelens fargerike flora av metaforer, ordspill, gåter, mystikk, bilder, fortellinger og henvisninger til andre bøker i Bibelen. De beundret og omfavnet Guds storhet og hans uforutsigbare måte å åpenbare seg på. Derfor kan Bibelens åpenbaring av Den treenige Gud være en hard nøtt for våre vestlige hjerner, med forkjærlighet for orden og systematikk.

Selve uttrykket treenigheten finnes altså ikke i Bibelen, men begrepet oppsummerer alt det som Bibelen beskriver om hvem Gud Faderen er, hvem Jesus Kristus er, og hvem Den hellige ånd er, uten å redusere vekk noen av de evige sannhetene om Gud.

---

Det finnes flere forsøk på å forklare treenigheten. En slik analogi er at treenigheten er som vann, is og damp, altså H₂O bare i tre forskjellige former. Eller at Den treenige Gud er som karamell: at du koker sammen tre ingredienser: smør, sukker og fløte – og så blir det uløselig smeltet sammen til en enhet: karamell.

Men dessverre er de aller fleste slike analogier direkte villedende i forhold til det som faktisk sies om Gud i Bibelen.

---

Gud er én. La oss starte med troen på én Skaper som står bak alt. Den troen gjelder ikke bare i kristendommen, men også i jødedommen og islam.

Det gamle testamentet (GT) åpenbarer Gud som suveren og unik, og utelukker enhver konkurrerende guddom. Gud er i en egen kategori, hevet over avguder og andre menneskeskapte gudebilder (1 Kor 8,4-6). Moses proklamerte dette til israelittene:

Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er en. (5 Mos 6,4)

Denne proklamasjonen om guddommelig enhet var avgjørende og unik for israelittene. De omliggende nasjonene var polyteistiske, så israelittene var den gangen alene som et monoteistisk folkeslag.

I en av samtalene mellom Gud og Moses avslører Gud sitt navn for Moses: JHWH eller Jahweh, som på norsk oversettes med «Jeg er den jeg er». (2 Mos 3,14).

Dette gudsnavnet viser oss Guds ufattelige storhet og vår utilstrekkelighet. Jeg er den jeg er, sier Gud.

Gud er den selveksisterende og transcendente. Han er bortenfor tid, rom og all menneskelig erfaring. Den evige Gud har skapt tiden og materien, men står selv utenfor den. Han overgår vår forståelse og vår evne til å forstå, begripe og artikulere hans vesen. Vi mangler evne til å kunne forklare Gud fullt ut ved språket vårt. Gud er så mye større enn hva vi klarer å sette ord på, at det maner til ettertanke, ydmykhet og undring over livet. Forøvrig et tema som Jon Fosse, Nobelprisvinneren i litteratur i 2023, skildret i sitt mesterverk Septologien.

Men det betyr ikke at vi famler i blinde når vi skal si noe om Gud. For Gud har valgt å åpenbare seg for oss. På hans initiativ velger han å vise oss hvem han er gjennom Israelsfolkets historie. Han griper inn i historien og gir oss innblikk i hans evige vesen. Både overfor Israelsfolket, Moses og de øvrige profetene i GT, men framfor alt er det Jesus Kristus som viser oss hvem Gud er (Joh 1,18), og deretter ved Den hellige ånds virke over hele jorden etter pinsedag.

Samtidig er altså den ene Gud tre personer. Hva menes med det? Jo, det er på en måte konklusjonen etter et langt resonnement når man prøver å sammenholde alt det Skriften sier om hvem Gud er. Det er altså ikke snakk om tre guder. Det er heller ikke én person som tar på seg tre forskjellige ansikter. Læren om treenigheten fastslår tre grunnleggende sannheter:

• Det finnes bare én Gud.
• Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er alle fullt og helt Gud. Ingen av dem er en tredjedels gud, alle er Gud.
• Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre personer.

Vi skal komme tilbake til hva som ligger i dette senere i denne serien.

---

Det kan kanskje virke litt overdrevent å henge seg opp i om man tror på treenigheten eller ikke. Er Gud opphengt i sånne vanskelige teologiske spørsmål, liksom? Er det ikke viktigere at man lever som disipler og gjør det Jesus befaler, enn å ha fasitsvaret på ditt og datt? Eller i det minste at man er barmhjertig og god mot andre mennesker?

La oss se nærmere på noe Herren Jesus sier i Johannesevangeliet:

Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at ‘Jeg er’, skal dere dø i deres synder. (Joh 8,24)

For de som ikke tar referansen umiddelbart: Jesus bruker her det samme navnet som Gud brukte om seg selv ved den brennende busken Moses møtte i ørkenen. Der hvor Gud kalte seg selv JHWH – ‘Jeg er den jeg er’.

Så hva er det egentlig Jesus sier her? Sier han at vi må ha riktig fasitsvar på spørsmålet om hans guddommelighet, eller vil vi ende i fortapelsen? Nei, da misforstår vi teksten.

Poenget er derimot følgende: Hvis ikke Jesus er sann Gud og sant menneske (slik både dette verset og resten av NT formidler), så har vi faktisk ikke noe reelt håp om evig liv med Gud ved troen på Kristus. Da vil det ikke være noen framtidig frelse i vente for oss.

Da ville kristendommen reduseres til en rent etisk dimensjon. Hvor tekstene i beste fall ville hatt en terapeutisk effekt på hvordan jeg takler livet her og nå, som en slags livsløgn vi trøster oss selv med. Da ville det i så fall være et rent menneskelig håp vi har, om at et menneske ville være i stand til å bane en vei for oss inn til Gud. Et slikt nedskalert evangelium finner vi ikke i Bibelen.

Men den Jesus Kristus som Bibelen viser oss, er sann Gud og sant menneske. Og når det er Gud selv, ved Jesus Kristus, som faktisk frelser oss, blir vi virkelig frelst. Da overskrides grensen mellom menneske og Gud, mellom jord og himmel. Ved å ta imot Jesus Kristus som Herre og Guds sønn, og ha tillit til hans ord, så blir vi frelst.

---

Jeg nevnte at oldkirkens lederskap ville stå for det opprinnelige synet de hadde fått overlevert fra Jesu apostler, det synet de senere omtalte som ‘treenigheten’.

I neste episode skal vi se på det bibelske grunnlaget for treenigheten, både fra Det gamle og Det nye testamentet.