Tre lærdommer etter å ha sett Squid Game

Tre lærdommer etter å ha sett Squid Game

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Høstens mest populære Netflix-serie er Squid Game. Meningene har vært delte på om vi bør bruke tid på et slikt eldorado av henrettelser og brutalitet. Kan vi som kristne få noe ut av å se serien?

Squid Game er altså høstens store snakkis. Dette er en koreansk thriller-serie på Netflix full av henrettelser, blod og brutalitet. 

Kort fortalt handler det om hundrevis av gjeldstyngede og desillusjonerte personer som velger å bli med på en hemmelig konkurranse, hvor vi følger hovedkarakteren (deltaker #456) gjennom serien. 

De lar seg frivillig bortføre til et hemmelig sted, hvor de spiser og sover sammen, og deltar i noe som minner om barneleker. Under første konkurranse oppdager de plutselig at de blir skutt og drept hvis de ikke følger reglene.

De har muligheten til å trekke seg hvis flertallet er enige om det, men den elleville pengepremien - pluss mangelen på framtidshåp - gjør konkurransen til et alternativ de vurderer likevel.

Er det verdt å bruke tid på?

Ingen av oss ser på TV-serier fordi det er så innmari fornuftig. Men vi mennesker liker å bli fortalt historier. Vi lever oss inn i hovedpersonenes indre og ytre kamp. Enten det er rundt leirbålet, på sengekanten, eller foran TV-skjermen. (Antakeligvis er det derfor størsteparten av Bibelen er nettopp historier.)

Nå finnes det nok TV-serier som gir deg langt mer påfyll i ånd og sjel enn akkurat denne serien. De to første sesongene av The Chosen, for eksempel.

Å ha mye penger er ingen garanti for et rikt liv

Du bør definitivt styre unna serien hvis du reagerer på skyting, vold og grov brutalitet. Folk har forskjellig tålegrenser på dette, og det er ikke noe tegn på karakterstyrke at du tåler det.

Samtidig er det lett å la seg engasjere av fortvilelsen og håpløsheten karakterene gjennomgår, noe som gjør serien vanskelig å legge fra seg.

Lytt til Sennepodden: Kan jeg se American gangster? (Håvard Kjøllesdal og Arne Olav Røe)

Hva formidles i serien?

(NB! Spoiler alert - ikke les resten om du vil bevare spenningen i hva som skjer i sesong 1)

1. Penger er problematisk

Penger er et gjennomgangstema fra første til siste episode. Innledningsvis skildres hvordan nød og fattigdom leder folk til desperate og fortvilte handlinger. Andre episode har tittelen «Hell», for å understreke hvor elendig livet er for de som lever i dyp og fortvilet fattigdom.

Men utover i sesongen ser vi også at de rike leter i blinde etter hvordan de kan finne glede og mening i livet.

Den samme realismen rundt penger finner vi igjen i Bibelen. Å ha mye penger er ingen garanti for et rikt liv, eller at man intuitivt forstår hvordan pengene bør forvaltes på en god måte. Både fattigdom og rikdom blir en forbannelse, så lenge man ikke har det klart hva som virkelig er viktig i livet. Noe Paulus også poengterer:

Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. (1 Tim 6,9-10)

De [rike] skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. (1 Tim 6,18-19)

Vi må forstå at andre reagerer på hykleri fra kristne

2. Utdaterte fordommer mot kristne gjentas på repeat...

Har du sett TV-serier hvor den «kristne» personen er fullstendig fjern og håpløs? Dessverre tyr Squid Game til den samme stereotypien, og glir inn i samme mønster som mange andre populære TV-serier. 

Deltaker #244 i Squid Game er en fryktbundet og sneversynt fanatiker som lirer av seg slagord og bibelvers, og som dessverre ikke tenker på andre enn seg selv.

Les også: «The Chosen» hjelper meg til å forstå Bibelen bedre (Stine Helen Mohammadi)

For oss kristne er selvfølgelig forstemmende å assosieres med en sånn plagsom type. Samtidig bør vi forstå at andre reagerer på dobbeltmoral og hykleri fra kristne, og at det forventes at Jesu etterfølgere er ydmyke, varme og medmenneskelige.

3. ...men helten i serien er som tatt ut av bibelhistorien

Men når serieskapere i Squid Game utformer hovedrollen (deltaker #456) ender de likevel med å låne fra Bibelen, slik også mange andre serieskapere gjør. Nå er ikke hovedrollekarakteren #456 akkurat en feilfri superhelt, men han bærer i seg noen idealer:

  • Han har en sterk rettferdighetssans, og reagerer mot urett.
  • Han behandler kvinnene med respekt, og tar seg av den gamle og skrøpelige mannen i konkurransen.
  • Han bryr seg ikke om alle de sterkeste, men tar med de som står igjen alene på laget sitt.
  • Han viser omsorg for andre, og ser forbi den ytre fasaden deres.
  • Han viser trofasthet og nåde mot de som har sviktet han.

Umiddelbart tenker vi kanskje at disse idealene og verdiene er typiske universelle idealer, men egentlig har de sitt opphav hos Jesus og den tidlige kristendommen. 

Dette poenget understrekes av historiker Tom Holland i boka Dominion, hans hovedverk om kristendommen. Han fremhever at kristendommen gjennomsyrer den moderne vestlige sivilisasjonen og vår tenkemåte uten at vi er klar over det, selv om mange i dag sier de ikke er kristne.

Squid Game bærer derfor med seg de dypene idealene vi henter fra kristendommen. Som står seg, selv etter 2000 år.

Lytt til Bibelkvarteret: Må jeg tro på Bibelen for å være kristen? (Håvard Kjøllesdal)

Illustrasjon: Øystein Dahl

Arne Olav Røe

Arne Olav er familiemann, trønder, barnefotballtrener, daglig leder i Kristent Nettverk og redaktør for Sennep.net. Han blir lett rørt når han hører nasjonalsanger og julesanger.

0 Kommentarer

Send En Kommentar

Relaterte innlegg

#107 | Epstein og det kristne menneskesynet | Med Terje Dahle

#107 | Epstein og det kristne menneskesynet | Med Terje Dahle

Når Epstein-saken kom ut i lyset i all sin gru, fikk vi et ansikt på menneskets potensial for ondskap.

Men egentlig står vi ansikt til ansikt med det daglig, det er bare å se på nyhetene.

Eller er det bare å se i speilet?

Et kristent menneskesyn gir en realistisk diagnose på menneskehjertet: Vi er kapable til stor godhet, men også til stor ondskap. Denne innsikten gjør oss i beste fall bevisst på egne svakheter og blindsoner. Men er dette synet på mennesket blitt borte i norsk offentlighet?

Har vi blitt så lullet inn i et positivt humanistisk menneskesyn at vi ikke lenger tror på at vi kan gjøre det onde? 

Islam og kristen tro: Om Gud og treenigheten

Islam og kristen tro: Om Gud og treenigheten

Islam er den nest største religionen i verden i dag. Det er mange likheter mellom troen til muslimer og kristne. Begge er monoteistiske religioner og begge har en hellig skrift. Men det er forskjeller mellom de to som er viktige å vite noe om. Tidligere har mennesker fra andre religioner vært en ting langt borte, men nå møter vi dem på butikken og i nabolaget. Dette er andre artikkel i serien, hvor vi ser nærmere på hvem Gud er innenfor islam, og på treenigheten.

Når hjerteholdningen vår blir testet

Når hjerteholdningen vår blir testet

Å holde fast på troen gjennom et langt liv er ingen selvfølge. Alle som lever med Gud, erfarer på ulike måter at troen prøves. Og en ting som går igjen blant mange, tror jeg, er at livet ofte ikke blir helt sånn vi hadde tenkt. Hva gjør vi da? Og hva sier Guds ord om dette?