Tenk deg at du er profeten Mika, Joel, Jesaja eller en annen av de Guds menn og kvinner som levde i tiden før Jesu komme. Du kjenner godt Moseloven og profetiske nedtegnelser med løfter om hva Herren Gud skal gjøre i fremtiden.

Du vet at Gud har lovet at det skal komme en frelser, en Messias. Du har hørt at han skal kalles Guds sønn. At han skal komme, ikke bare å opprette sitt rike, men for å rense folket for synd og forløse en velsignelse som skal nå helt ut til jordens ender.

Les også: Nåde er mer enn tilgivelse (Jon Lilienberg)

Du har hørt profetene vitne om at en dag skal Gud øse ut sin Ånd over jorden. Sin egen Ånd over vanlige mennesker av kjøtt og blod. Og at Gud skal skape et eiendomsfolk, som helhjertet er et hellig folk for han.

Og du har lest om at alle gudfryktige menn og kvinner lengter etter en dag med udødelighet og evig liv. En dag hvor Gud skal holde dom over ondskap og urett og gi de rettferdige den lønnen han har lovet dem. 

Det de opplevde denne dagen var det som profetene hadde vitnet om at skulle skje i de siste dager. Endetiden hadde begynt!

Alle disse tingene var ifølge profetene ting som skulle skje i de siste dager (1 Kor 10,11; Apg 2,15–21). Når de så seg omkring i sin egen samtid så de undertrykkende regimer, krigerske despoter og et frafallent gudsfolk som dyrket avguder og levde i synd. De levde i en tid med få tegn til gjennombrudd for Guds vilje. Og med en nasjonal historie mer preget av frafall enn av gudsfrykt.

Det eneste de klamret seg til var løftene om at Gud en gang i fremtiden skulle gripe inn og sende sin Messias og sin Ånd, slik at menneskers harde hjerter kunne bli nye og verden kunne bli ny. 

Forandringens time

Når Peter står frem på pinsedag bruker han sterke ord for å forklare hva som skjer. Han setter Åndens komme inn i en historisk sammenheng. Det de opplevde denne dagen var det som profetene hadde vitnet om at skulle skje i de siste dager. Endetiden hadde begynt!

Den profetiske tidsepoken hvor det utenkelige skjedde: Vanlige mennesker ble fylt av Guds Ånd og døren for frelse var vidåpen for alle mennesker:

 «Her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.» (Apg 2,16–17)

På mange måter kan vi trekke en uavbrutt linje mellom det som skjedde med Jesu oppstandelse og Åndens komme til de siste endetidsbegivenhetene med de dødes oppstandelse og den evige dommen. Jesu oppstandelse var starten på oppstandelsen fra de døde. Han sier at den som tror på ham aldri i evighet skal se døden (Joh 8,51). Gjennom sitt liv, sin død og oppstandelse brakte han udødelighet inn i verden. Paulus skriver om følgene av dette i brevet sitt til Efeserne:

«Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.» (Ef 1,18–20)

Kraften som reiste Kristus fra de døde er fremdeles virksom hos oss som tror. Den er virksom her og nå gjennom Åndens kraft i tegn, under og mirakler. Kraften vi erfarer når Åndens gaver er i funksjon er den samme kraften som reiste Jesus fra de døde.

Kraften som reiste Kristus fra de døde er fremdeles virksom hos oss som tror. Den er virksom her og nå gjennom Åndens kraft i tegn, under og mirakler.

På samme måte er det med Åndens liv som overstyrer syndens og dødens lov. Erfaringen av Ånden som lever sitt liv gjennom oss med sin kjærlighet, glede og fred er i følge skriften en frukt av Jesu oppstandelse:

«Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.» (Rom 8,11)

Kraften som virket Jesu oppstandelse gir oss kraft til å leve et hellig liv for Gud i dag. En dag skal Gud reise opp alle som tror til fysisk udødelighet. Men allerede nå kan vi erfare at kroppene våre, som før har vært tjenere for synden, er blitt tjenere for et nytt liv i Ånden.

Lytt til Sennep-podden: #92 - “Å leve indrestyrt” – Lever vi i en tilpasningskultur eller en troskultur? - Med Terje Dahle og Håvard og Katrine Kjøllesdal (Siri Schnell Juvik)

Kroppens oppstandelse fra de døde er et direkte resultat av det som allerede har skjedd i Jesu oppstandelse, det som vi forkynner og erfarer i evangeliet. De siste dagene er kommet, oppstandelseskraften er allerede virksom i verden.

Dommen som har skjedd

På samme måte er den kommende dommens dag en fullføring av dommen på Golgata. Jesu død var et uttrykk for Guds endelige dom over synden i menneskenaturen (Rom 8,3). Der dømte han Adam og hele menneskeslekten skyldig, men lot straffen ramme den uskyldige. Slik at vi ikke bare skulle få tilgivelse, men også bli frigjort fra det gamle mennesket og bli reist opp til å bli en del av det nye mennesket, den nye slekten, som ble skapt i Kristus Jesus.

Når dommens dag kommer er det forholdet vårt til den dommen som allerede har skjedd som blir avgjørende for utfallet.

Når dommens dag kommer er det forholdet vårt til den dommen som allerede har skjedd som blir avgjørende for utfallet. Bibelen bruker veldig sterke ord om det som allerede har skjedd. Vi er begravet med Kristus og er døde for synden, men levende for Gud (Rom 6,1–11). Vi er gått over fra døden til livet (1 Joh 3,14). Vi er fridd ut fra det gamle mennesket og er blitt nyskapt. Alt det gamle er borte, det nye er blitt til (2 Kor 5,17).

Varig endring

Når vi ser omfanget av frelsesverket forstår vi at oppstandelseskraften og livet i Ånden er Guds måte å forandre verden på. Vi ser oss rundt i verden og oppdager at det evangeliet som har forandret mitt og ditt liv utbres over hele jorden. Aldri før har evangeliet gått frem i verden med en slik kraft. Aldri før har så mange bøyd kne for Kristus. Aldri har verden sett et slikt nærvær av et åndsfylt folk i alle verdens land.

Guds rikes komme er som Jesus sier et rike som forandrer verden innenfra (Luk 17,11). Det skjer ved at Gud forandrer hjertene til mennesker ved evangeliet. Kraften fra Jesu kors forandrer forholdet vårt til Gud og medmennesker, til oss selv og til skaperverket. I Jesu oppstandelse får vi en ny identitet, vi blir en del av den nye skapningen i Kristus Jesus (2 Kor 5,17).

Aldri før har evangeliet gått frem i verden med en slik kraft. Aldri før har så mange bøyd kne for Kristus. Aldri har verden sett et slikt nærvær av et åndsfylt folk i alle verdens land.

Tilgivelsen i Jesu blod har kraft til å gjenopprette alt fra ødelagte ekteskap til krigsherjede nasjoner. Forkynnelsen av evangeliet og disippelgjøring av nasjonene er Guds strategi for å forandre vår verden.

Bibelen viser oss at Gud har knyttet sterke løfter til den tiden vi lever i. Gud har lovet at Jesus skal sitte på tronen inntil alle Guds fiender er underlagt ham (1 Kor 15,25–26). Han har sagt at Kristus skal være i himmelen inntil alt det profetene har talt om er gjenopprettet (Apg 3,21). Han har sagt at gjennom Jesu tjeneste fra tronen så skal Guds folk vokse til enhet i troen og til å bli en sterk og kristuslik menighet som rommer hele Kristi fylde (Ef 4,11–13). 

Samtidig finner vi tydelige utsagn om at vi må forvente lidelse, forfølgelse og åndskamp (2 Tim 3,12). Bibelen maler ikke et bilde av at disippellivet er komfortabelt og problemfritt, men den gir oss en tydelig forventning om at på tross av kamp og motstand skal Guds rike gå frem i alt som skjer.

Sjekk ut serien vår i Bibelkvarteret om endetiden: Håp for verden #1 - Bedehuset - Erling Thu

Guds løfter for tiden vi lever i gir grunn til tro og fremtidshåp. Men håpet handler ikke først og fremst om noe som skal skje i en fjern fremtid. Det er knyttet til det som alt har skjedd, for ca 2000 år siden, og som en gang for alltid forandret historien om vår verden.