Stopp opp og tenk litt på dette spørsmålet: Når trenger du egentlig nåde? 

For mange vil kanskje det første svaret som dukker opp i tankene være knyttet til når man har gått på en smell, eller føler seg utilstrekkelig.

Kanskje håper du at du egentlig skal komme deg gjennom denne dagen uten akutt behov for nåde. Eller kanskje synes du at det kan bli litt for mye nåde, og at vi må komme oss videre til et liv i omvendelse og gode gjerninger. 

Les også: Lengsel som drivkraft (Kjartan Ørnes)

La oss kikke litt nærmere på hva Bibelen sier om nådens funksjon og våre behov.

Nåde er kanskje et av de mest sentrale begrepene i det kristne evangeliet. Guds nåde, eller “ufortjente velvilje/godhet” som det greske ordet charis betyr, tar utallige former i våre liv og i Guds historie med oss i Bibelen. 

Likevel ser vi den aller tydeligst demonstrert når Jesus Kristus soner straffen som vi fortjente ved sin lidelse og død på Golgata kors. På grunn av dette får vi ved troen på Jesus, tilgang til nåde som forvandler oss fra villfarne sauer til sønner og døtre.

Uten Guds nåde er vi uten håp og uten Gud i verden

Uten Guds nåde er vi uten håp og uten Gud i verden, skriver Paulus i Efeserne 2,12. Den er hovedtematikken i verdens mest kjente hymne, “Amazing Grace”, og den første av reformasjonens fem solaer: Nåden alene. 

Kristnes vektlegging av Guds nåde som den eneste veien til forsoning og relasjon med Gud skiller oss fra alle andre religioner. Og kanskje er det nettopp på grunn av nådens sentrale rolle i hvordan Gud tilgir oss og renser oss fra synd som gjør at ordet “nåde” for mange av oss blir et synonym for tilgivelse?

Men nåden har en mye mer mangfoldig rolle i det kristne livet enn hva vi ofte innser.

 Nåde forveksles ofte med miskunn, som viser til Guds barmhjertighet og tilgivelse av våre feiltrinn.

I grunnteksten dukker det greske ordet for nåde, charis, opp nesten 150 ganger i det nye testamentet.

Når man går gjennom disse, er det overraskende mange tilfeller hvor det er helt andre ting enn tilgivelse som er fokuset. For eksempel i Første Korinterbrev 15,10 kan vi se at nåde brukes om forskjellige ting i samme vers:

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Det er ved nåde at Paulus ufortjent har blitt gjort til apostel, ufortjent har blitt tilgitt for sine synder, og ufortjent har fått kraft til å arbeide mer enn de andre apostlene. Nåde forveksles ofte med miskunn, som viser til Guds barmhjertighet og tilgivelse av våre feiltrinn. Miskunn utfyller nåden ved å vise oss at Han alltid møter våre svakheter med trofasthet og omsorg. Miskunn er på en måte tilgivelsen av gjelden, mens nåden er gaven som Gud gir i tillegg til tilgivelsen. Nåden er altså ikke bare tilgivelse, men også kraft til å arbeide, og leve det kristne livet! 

Les mer om miskunn her: Vanskelige bibelord: Miskunnhet (Erling Thu)

I mitt eget liv har jeg brent meg på en tanke om at Guds nåde var viktig for at jeg skulle bli født på ny, og få meg gjennom frelsen, men at nå som jeg har vært kristen en stund bør jeg kunne klare meg mer selv. At nåde bør være viktigst i starten av det kristen livet, men at man med modning bør bevege seg over i andre “viktigere” temaer, og at behovet for nåde bør avta. 

Som om nåde var en begrenset ressurs for Gud som han syntes det var litt kjipt å måtte dele ut. Resultatet av en slik holdning er et fryktelig slitsomt liv i egen kraft, preget av fordømmelse og lite frimodighet. Heldigvis er Guds ord tydelig på at dette slett ikke er hvordan vi er ment å leve, og stikk i strid med Guds hjerte for oss.

I mitt eget liv har jeg brent meg på en tanke om at Guds nåde var viktig for at jeg skulle bli født på ny, og få meg gjennom frelsen, men at nå som jeg har vært kristen en stund bør jeg kunne klare meg mer selv.

Nåden er ikke bare dit vi må vende tilbake til når vi mislykkes med å leve ut det kristne livet, faktisk er nåden selve kraften som gjør det mulig å leve det kristne livet.  Det er derfor Paulus i Andre Tessalonikerne ber om at Gud må fylle oss med “kraft til troens gjerning", så Gud blir herliggjort. Ikke ved vårt strev, men ved Guds nåde (2 Tess 1,11-12). 

Det samme kommer frem i Filipperne 2,13:

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Når selve drivstoffet til det kristne livet er nåde, som per definisjon er ufortjent, gjør det at Gud også får all æren.

Billig nåde er et begrep som ble myntet av den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer i hans bok Etterfølgelse (1937). Han kritiserte en overfladisk tilnærming til kristendom, hvor Guds kjærlighet og invitasjon til frelse og tilgivelse vektlagt, men uten en forpliktelse til et liv i omvendelse. 

Etterfølgelse av Jesus innebærer også selvfornektelse og overgivelse til Jesu herredømme. Bonhoeffer skriver at billig nåde er nåde uten disippelskap, uten kors, uten helliggjørelse og uten Jesus Kristus. 

Når selve drivstoffet til det kristne livet er nåde, som per definisjon er ufortjent, gjør det at Gud også får all æren.

“Nåden” i forkynnelsen som lover mennesker tilgivelse, men ikke et forvandlet liv er egentlig ikke nåde i det hele tatt. I alle fall ikke Guds type nåde som Bibelen snakker om. Det blir som å si at det finnes vann som er flytende uten å være vått. Guds nåde er både starten, fortsettelsen, fremtiden og evigheten i den kristne opplevelsen. 

Guds nåde gir oss tilgivelse og en ny start, samt kraft og forvandling til å arbeide hardt med det Gud kaller oss til. 

Så ta imot Guds nåde for dagen i dag, og ikke prøv å gjøre deg uavhengig av den. Da blir du en bil uten bensin, eller en lampe uten olje.

Mer fra Jon: Lydighet: En sikker oppskrift på åndelig vekst