Ved å tro på Gud og ta imot ham skjer det en forandring på innsiden. Vi blir Guds barn og vi får et nytt hjerte. Steinhjertet byttes ut med et mykt hjerte (Esek 36,26). Dette er et under som bare Gud kan gjøre.

Men å bevare hjertet i alt som møter oss i livet etterpå er et ansvar som Herren har overlatt til hver enkelt av oss.

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ord 4,23)

Hvorfor skal vi bevare hjertet framfor alt vi bevarer? Fordi hvordan vi lever, hvordan vi forholder oss til Gud og til andre mennesker, er et resultat av hvordan vi har det inni oss.

Uforutsigbare prøvelser

Jesus ba for disiplene: Hellige Far, bevar dem i ditt navn. (Joh 17,11). Og Jesus går fortsatt i forbønn for oss. Jeg tror han ber slik også i dag. Det er ingen selvfølge å bli bevart.

Noe av det som gir meg mest sorg er når mennesker som har levd helhjertet for Jesus mister brannen – eller faller fra. Hvordan kan dette skje?

Årsakene kan være flere. Men hvordan vi reagerer på det som møter oss i livet er avgjørende. Alle opplever utfordringer. Og det er forskjell på de problemene vi påfører oss selv på grunn av gale valg, og de som selve livet gir oss.

Alle må regne med at troen blir testet.

Det har blitt sagt: Smerte er uunngåelig, men elendighet er valgfritt.

Jeg snakker om de uforutsigbare prøvelsene: Sykdom, ulykker, dødsfall i nær familie i for ung alder, arbeidsløshet, økonomiske problem, problemer i ekteskapet, skilsmisse, brutte relasjoner generelt, skuffelser, brutte løfter, ufortjent kritikk og baktalelse, press av forskjellige slag (tankekjør og søvnvansker), barnløshet, eller andre ting.

Les også: Gå til den det gjelder (Kirsti Wågø)

Også forholdet til Gud kan bli testet. For eksempel ubesvarte bønner, profetier som ikke går i oppfyllelse, og det at Gud føles langt unna.

Fire måter å reagere på

Det er i hovedsak fire måter å reagere på.

Den første er opprør, sinne og bitterhet: Å legge skylden på Gud eller andre mennesker. Man begynner å stille krav og betingelser og kan begynne å tenke på hevn. For noen fører hevntankene til handling.

Jesus var ærlig overfor Gud.

Den andre er tilbaketrekning. Man gir opp på grunn av skuffelse.

Den tredje er å lindre smerten med for eksempel arbeidsnarkomani, overspising, rus eller porno. Dette er det motsatte av å bevare hjertet. I stedet åpner man hjertet for synd og reaksjoner som hører til det gamle menneske. Jesus ga livet sitt for å frelse oss ut av dette.

Les også: Hvordan står det til med hjertet ditt (Sunniva Ørnes)

Den fjerde måten å reagere på er den som Jesus selv har vist oss – gjennom døden på korset.

Hvordan reagerte Jesus?

1) Han takket.

Salme 69 er en profetisk salme som skildrer Jesu lidelse på korset. Midt i all den smerten han opplevde, står det:

Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang. (Sal 69,31)

Å gjøre dette midt i lidelse er ikke lett. Men Bibelen snakker om å takke under alle forhold. I Salmene snakkes det om å ofre lovsang, noe som betyr at det koster noe (Sal 50,14). Det er et valg vi tar fordi vi vet at det gleder Gud, og fordi det hjelper oss å løfte blikket vekk fra oss selv og på ham som er hjelperen vår.

Når vi tilgir blir vi fri.

2) Han var ærlig.

Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (Matt 26,39)

Jesus var ærlig overfor Gud sin Far. Han la ikke skjul på hvordan han hadde det. Den samme anledningen har også vi.

Herren tåler tankene og følelsene våre. Han blir ikke sint, overrasket eller skremt. I stedet står det: «Øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.» (Salme 62,9)

I Guds familie har vi fått søsken for å støtte hverandre når det trengs.

3) Han trodde.

Selv i det dypeste mørke kan vi si: «Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid, til deg, Gud, i din store miskunn.» (Salme 69,14)

Jesus sa også: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Jesus stilte det spørsmålet som vi ofte gjør når det er noe vi ikke forstår: Hvorfor?

Les også: Slik unngår du at troen slukner (Terje Dahle)

Alle som tilhører Gud må regne med at troen blir testet i løpet av livet. Vi kommer heller ikke til å få svar på alle spørsmålene våre.

4) Han tilga.

Jesus ba Gud tilgi sine overgripere (Luk 23,34). Uten å tilgi, både de som ber om tilgivelse, og de som ikke gjør det, er det umulig å bevare hjertet. Når vi tilgir blir vi fri, så vi gjør det først og fremst for vår egen del.

Velger vi å leve i utilgivelighet, lever vi farlig, fordi det da legges en plattform i oss for fysiske og psykiske plager.

Les også: Betyr tilgivelse at det ikke var så nøye likevel? (Kirsti Wågø)

5) Han innrømmet sine behov.

Han som var Guds Sønn, sa til Peter, Jakob og Johannes: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38).

I Guds familie har vi fått søsken for å støtte og hjelpe hverandre når det trengs. Å ta initiativ til dette medfører risiko, og vi gjør oss sårbare. Jesus opplevde å bli sviktet. Likevel er sjansen verdt å ta.

6) Han var opptatt av andres behov.

Moren hans sto ved korset sammen med disippelen Johannes. Og han viste henne omsorg ved å be Johannes ta seg av henne. Også den angrende røveren som hang ved siden av ham, brydde han seg om: «I dag skal du være med meg i paradis.» (Luk 23,43)

Jesu forbilde er ikke bare et eksempel og en hjelp for oss til å bevare hjertet. Det gir oss stadig dypere røtter i ham og gjør oss fruktbare. Den frukten som vokser fram er Åndens frukt, som er Jesu karaktertrekk – det nye mennesket.

(En lengre versjon av teksten ble publisert i FOLK 4-2017.)