I den nye pakt har Jesus gitt oss et bud: Elsk hverandre (Joh 13,35; 1 Joh 3,23). Og når folk i menigheten behandler hverandre godt, så får man nesten følelsen av at dette går av seg selv.

Ta det opp på tomannshånd.

Les også: Tilgivelse - lettere sagt enn gjort (Sunniva Ø. Puvanendran)

Men Jesus vet at vi er feilbarlige mennesker. Vi kan være både umodne, ubetenksomme eller gjøre vonde ting mot hverandre. Enten det handler om sårende kommentarer, skuffelser over brutte lovnader – eller mer alvorlige ting som løgn, manipulasjon, krenkelser og grove tillitsbrudd.

Da Jesus underviste om praktisk menighetsliv i talen i Matteus 18, gikk han derfor direkte på slike tilfeller. Han sa følgende:

Dersom din bror gjør en synd [mot deg], så gå og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. (Matt 18,15)

Når vi føler oss krenket, koster det å skulle gjøre slik som Jesus sier. For det er to andre typer reaksjoner som det er lett å ty til.

Skammens makt

Den første måten å reagere på er skam. En sunn skamfølelse hjelper oss normalt sett til å unngå pinlige situasjoner og brudd på sosiale normer.

Men skamfølelsen kan i noen tilfeller lure oss. Det er fort gjort å klandre seg selv når noen andre gjør noe vi reagerer på. Det er lett å tenke at:

«Dette var min egen feil.»

«Det er sikkert bare jeg som tenker på det.»

«Hva vil de tenke om meg hvis jeg reagerer på dette?»

Spesielt hvis man er usikker på seg selv og sin plass i fellesskapet. At man ikke føler seg viktig nok til at dette bør adresseres og ryddes opp i.

Men når du har blitt tråkket på, er fortielse en dårlig strategi i lengden. Selv om man kanskje håper på at den andre innser at du venter på en unnskyldning. De færreste er tankelesere, og har som regel nok med seg selv.

De dystre prognosene når skammen får dominere valgene dine er dessverre selvmedlidenhet, dårlig selvbilde og distansering fra andre.

Les også: Gå til den det gjelder (Kirsti Wågø)

Hevnens makt

Den andre måten å reagere på er hevn. Når man føler seg tråkket på er det kort vei til å hevne seg. Men i stedet for å si fra til den det gjelder, kan det føles «deilig» å baksnakke vedkommende. Ved å spre inntrykket av hvor dårlig den andre personen er, framhever du deg selv, og bidrar til at andre bør skygge unna den du hevner deg på.

Den som baktaler, røper hemmeligheter; hold deg borte fra den som er løsmunnet! (Ord 20,19)

Fruktene av baksnakking og annen hevn er på mange måter lik skammen: Relasjonene svekkes, avstanden øker og usikkerheten øker. Folk tenker gjerne: «hva sier de om meg når jeg ikke er til stede?»

Tilgivelse forutsetter et reelt oppgjør.

Jesus ber oss velge paktens vei

Men den tredje veien er den beste – og den veien Jesus lærer oss: Pakt.

Pakt er å leve slik Jesus gjorde. Det innebærer trofast kjærlighet til mine brødre og søstre. Pakt handler om trofasthet og lojalitet til de Gud setter meg sammen med, samtidig som jeg er forpliktet på den sannheten og rettferdigheten som Gud står for.

Med dette i ryggmargen blir det lettere å løse konflikten på den måten Jesus lærer oss: Å ta det opp med den det gjelder.

Les også: Slik takler jeg kritikk (Tre:Enig?)

Guds ord lærer oss at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Det betyr at man bare ved å være et menneske, har en iboende verdighet og viktighet. Det betyr at man har krav på å bli behandlet med respekt, uansett alder, kjønn og bakgrunn. Og det samme gjelder andre veien: Du må behandle andre med respekt og verdighet.

I situasjoner hvor noen har blitt tråkket på, må man derfor rydde opp i forholdet. Det betyr å ikke la skammen eller hevnlysten styre, men at man tar motet til seg og konfronterer det som har skjedd. Helt til slutt i artikkelen deler jeg noen praktiske tips om dette.

Tilgivelse mellom jevnbyrdige

Jesus trekker fram to viktige ting for å kunne leve sammen som brødre og søstre i den nye pakt: Evnen til å ta opp ting som vi reagerer på. Og evnen til å tilgi. Disse to tingene henger sammen og er avhengig av hverandre.

I Matteus 18,21-35 forteller han lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren.

Det er særlig to ting vi skal merke oss fra denne teksten.

I lignelsen forteller Jesus at tjeneren skyldte kongen 10 000 talenter. Når det omregnes, utgjør dette 30 milliarder norske kroner. Mens gjelden den andre tjeneren hadde var 100 denarer, altså 50 000 kr.

Pakt er å leve slik Jesus gjorde.

På denne måten forklarer Jesus at syndegjelden vi alle har overfor Gud er langt større enn den skylden som vi kan ha overfor hverandre som medmennesker.

Siden vi har fått slik en enorm barmhjertighet fra Gud, skylder vi derfor å vise barmhjertighet overfor hverandre, framfor å holde hverandre nede i hevnlyst og trangen til å dominere andre. Uansett hvor mange ganger de angrer og ber om tilgivelse.

Les også: Betyr tilgivelse at det ikke var så nøye likevel? (Kirsti Wågø)

For det andre: Tilgivelse er noe langt mer enn å kvittere ut en «billig unnskyldning» når man har såret, ydmyket eller krenket andre.

Tilgivelse forutsetter et reelt oppgjør hvor den skyldige tar ansvar for det som har skjedd, slik at den krenkede i minst mulig grad skal bære omkostningene av det som skjedde.

Derfor er det dessverre behov for å oppklare en del misforståelse rundt tilgivelse:

• Tilgivelse er å overlate hevnen og dommen til Gud, framfor å hevne seg selv.
• Tilgivelse er ikke å bagatellisere det som skjedde, at det ikke var så farlig.
• Tilgivelse annullerer ikke behovet for å bearbeide traumatiske opplevelser.
• Tilgivelse betyr ikke nødvendigvis at tilliten gjenopprettes.
• Tilgivelse betyr ikke at behovet for domfellelse forsvinner, dersom handlingen er straffbar.
• Autoritetspersoner (f.eks. kristne ledere) som krenker andre, kan ikke bruke sin posisjon og makt til å avkreve eller forvente tilgivelse fra den andre. Tilgivelse er en gave, ikke en tvang.

Målet med tilgivelsen er å komme inn i et rett forhold både til Gud og til sine søsken og medmennesker. Når den skyldige ydmyker seg og arbeider for å gjenopprette en balanse og jevnbyrdighet i relasjonen, hvor den krenkede får gjenopprettet sin respekt og verdighet, er vi nær ved det som er tilgivelsens kjerne: At det er en gave fra Gud til både den skyldige og den krenkede.

Ved å ta ting opp med den det gjelder, og ha en forsonlig og ydmyk holdning til hverandre, vil menigheten være et godt og respektfullt miljø hvor vi har raushet selv når feil blir gjort.

Da kan vi likevel fortsette å bryte brødet og leve i trofasthet mot hverandre.

Når vi føler oss krenket, koster det å skulle gjøre slik som Jesus sier.

Praktiske tips

Her er fem gode råd for å ta opp ting du reagerer på:

1. Ikke utsett det for lenge. Ring eller ta kontakt med vedkommende så fort som mulig, helst samme dag.
2. Ta det opp på tomannshånd, slik Jesus sier. Hvis du konfronterer vedkommende mens mange ser på, ydmyker du den andre personen.
3. Alder og livserfaring spiller inn når du konfronterer andre. Uansett om du er mye eldre eller yngre enn den du konfronterer, gjør alt du kan for å vise den andre respekt og ydmykhet. Det gjør det mye lettere å tåle feedbacken, og du viser god selvinnsikt.
4. Prøv å forklar din reaksjon så godt du kan. Enten det beror på en misforståelse, eller det skjedde i ubetenksomhet, så vil du hjelpe den andre til økt bevissthet og dømmekraft hvis du tar deg tid til å forklare din versjon av det som skjedde.
5. La være å manipulere. Å si ting på en sånn måte den andre vil føle seg skyldig, liten og fordømt, er ikke å rydde opp. Det er i realiteten å presse den andre parten mot skammen eller hevnen som utvei av situasjonen.

Tillegg: kommentar til vers 16-18

Hva skjer hvis vedkommende ikke vil høre på deg? Dersom hendelsen er såpass alvorlig at det ikke kan passere, ber Jesus oss involvere to eller tre vitner (Matt 18,16). Ikke nødvendigvis vitner til hendelsen, men vitner til samtalen om det skjedde. Disse vitnene bør være åndelige mødre eller fedre som er i stand til å vurdere det som sies og gi sin konklusjon.

I ytterste konsekvens åpner Jesus for at de som ikke vil innrømme sin skyld og ansvar overfor den krenkede, må utelukkes fra nattverdsfellesskapet i menigheten (Matt 18,17).

Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen (Matt 18,18).

I de jødiske synagogene var folk kjent med at mennesker kunne bindes til sin synd, altså utestenges fra synagogefellesskapet. Varigheten på bannlysningen kunne variere, avhengig av alvorlighetsgrad.

Men Jesus kom ikke bare for å binde. Han kom for å løse. Han kom for å sette oss fri fra det som binder oss. Enten det er synd, sykdom, løgntanker, åndsmakter eller uforsonlighet og mangel på tilgivelse. Jesus er den eneste som virkelig kan frelse oss ved å både skape forvandling, forsoning og myndiggjøring.

Verdt å lese om tilgivelse:

Kronikk i Vårt Land: Er det min skyld når hele identiteten kan falle? (Tormod Kleiven)

Intervju i Politiforum: Kjetil Klungland valgte å tilgi farens drapsmann