Saligprisningene: Jesus snur opp ned på verden

Saligprisningene: Jesus snur opp ned på verden

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Jesus innleder Bergprekenen med hvem som kan se lyst på livet i Guds rike. Gjennom saligprisningene snur han opp ned på alt, og løfter fram de som egentlig har dystre framtidsutsikter. Hvorfor det?

Først av alt: Å skulle si noe om Bergprekenen er svært utfordrende på et personlig plan. For bibeltekstene er så ufattelig radikale. Det hjelper ikke å ha lang fartstid i kristen-Norge og sort belte i hvordan man oppfører seg på kristne møter. Jesu forkynnelse er like utfordrende selv om jeg har levd mange år som kristen.

Lytt til Sennep-podden: #90  - Det bobler under overflaten – Misjon i Europa - Med Daniel Sæbjørnsen (Siri Schnell Juvik)

For teksten treffer først og fremst meg selv. Den tvinger meg til å ransake mine egne holdninger og motiver i møte med den levende Gud, og ikke gjemme meg bak min religiøse tilhørighet eller anseelse i andres øyne. Jeg skriver likevel teksten i vi-form, siden Jesus henvender seg til oss alle - både deg og meg.

Gratulerer til deg som er fattig i ånden!

---

Tekstlesing: Les saligprisningene i Matteus 5,3-12 på egen hånd

La oss starte med ordet «salig». Det er et relativt ukjent begrep i norsk dagligtale. Det hjelper på ingen måte hvis den eneste referansen man har, er den dypt religiøse Salige Amalie fra Emil i Lønneberget.

«Salig» betyr velsignelse, lykke og hell. Det kan forstås som en slags gratulasjonshilsen, type: Gratulerer til deg som er fattig i ånden!

Umiddelbart kan dette virke veldig forvirrende.

I alle fall i lys av hvem Jesus har i tankene i saligprisningene: de som tilsynelatende er nederst på den sosiale rangstigen.

La oss se på hvem Jesus bejubler som de lykkelige.

1) De fattige i ånden

Her henter Jesus inspirasjon fra blant annet Jesaja, hvor det står at «Herren bor i den som er knust og nedbøyd i ånden» (Jes 57,15).

Da er dessverre veien kort til å bli totalt ubrukelig for han som vil forandre verden nedenfra.

Å være fattig i ånden handler om å erkjenne sin egen situasjon. Hvis våre hender er fulle av vårt eget, lever vi gjerne mette og tilfredse i glansen av vår egen sosiale status, velstand og viktighet. Da er dessverre veien kort til å bli totalt ubrukelig for han som vil forandre verden nedenfra. Vi trenger derfor å komme fram for Gud med tomme hender for å kunne motta noe fra ham.

Om du og jeg vender oss til Gud og erkjenner vår nød og lengsel etter den åndelige rikdommen i Gud, er vi på riktig vei.

Les også: Guds rike kommer med fred og forsoning (Kjartan Ørnes)

2) De som sørger

«Salige er de som sørger, for de skal trøstes», sa Jesus. Også her hadde tilhørerne hørt dette tidligere under lesingen av Jesaja, men gjennom Bergprekenen virkeliggjorde Jesus disse ordene på en ny måte.

Jesus forkynner her hvordan han vil snu verden opp ned. Der sorgen over urett, lidelse, ondskap og død er tung og altoppslukende, forkynner Jesus at Gud vil stille seg på de sørgende sin side.

3) De ydmyke og saktmodige

«Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden», sa Jesus. Tilhørerne kjente disse versene fra Salme 37, og Jesus videreførte dette i forkynnelsen av Guds rike.

«De ydmyke» blir også oversatt med «de saktmodige», «de som ikke krever noe», eller «de spaklynte». I Matteus 11,28-30 brukes det samme ordet når Jesus sier at han er «mild og ydmyk av hjertet». I Salme 37 brukes uttrykket «de hjelpeløse».

Å være saktmodig er å avstå fra å kjempe for seg selv.

Det kan tolkes som Jesus framsnakker det å være uten ryggrad, svak og ettergivende i møte med press. Men det er ikke poenget.

Å være saktmodig er å avstå fra å kjempe for seg selv. Det er på en måte å velge å gjøre seg selv hjelpeløs, og overlate sin sak i tro til Gud.

Tilbakeholdenheten blir dermed et vitnesbyrd om at man velger å stole på den sannheten og rettferdigheten som finnes i Gud. Mange i kirkehistorien som led martyrdøden eller havnet i fengsel har hatt muligheten til å redde seg selv fra sin skjebne, men de valgte å avstå fra dette.

4) De som hungrer og tørster etter rettferdighet

Også her bruker Jesus gammeltestamentlige løfter i Jesaja. Bibelen bærer særlig preg av å være et radikalt håpsbudskap for lidende, sørgende og undertrykte mennesker.

Også i vår tid lider mange av sykdom, død, forfølgelse, urett og ondskap. Gud har alltid tatt de undertryktes parti, og stilt seg på deres side.

Selv om de fleste av oss forhåpentligvis har et godt liv i Norge, vil vi likevel få del i den hungeren og tørsten etter rettferdighet når vi får større innblikk i urett som mennesker gjennomgår også i vår tid. Enten det dreier seg om forfulgte kristne, ofre for krig og ondskap, eller mennesker i vårt eget land som stigmatiseres og lider urett.

5) De barmhjertige

«Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet», erklærte Jesus. Å være barmhjertig handler om å være forståelsesfull og medfølende med andre i deres smerte og savn, både i ord og handling.

Gud har alltid tatt de undertryktes parti, og stilt seg på deres side.

Siden Gud er barmhjertig, er vi også kalt til å være barmhjertige. Å være barmhjertig forutsetter at vi respekterer andre og anser dem som jevnbyrdige og likeverdige, siden vi alle er skapt i Guds bilde (Jak 2,1).

Alle kan komme til å møte vanskeligheter i livet, enten det er selvforskyldt eller uforskyldt. Å unnlate å vise barmhjertighet når vi egentlig har muligheten til det, er å stille seg i en utsatt posisjon i møte med Guds dom.For Han dømmer alle mennesker på rettferdig vis, Han har ikke integritet til å gjøre forskjell på folk. Han gjennomskuer billig sympati uten reell substans. «Dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen», skriver Jakob i sitt brev (Jak 2,13).

Les også: Er vitnesbyrdet ditt kjedelig, tenker du? Tenk om igjen! (Elin Vatshelle)

6) De rene av hjertet

«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud». Jesus trekker linjene tilbake til Salmene:

«Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?» «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. (Sal 24,3-4)

De fleste av oss kan ha blandete motiver for våre handlinger. Et eksempel er å la andre få vite at man har gjort noe godt for andre, for eksempel ved posering i sosiale medier.

Men Jesus har en kompromissløs holdning til selviskhet. Han spør oss etter den samme uselviske og selvoppofrende kjærligheten han selv har vist oss gjennom korset. Hvor vår hengivenhet til Gud blir beveggrunnen for våre prioriteringer og handlinger, uansett om ingen andre legger merke til det.

Der hvor det legges lokk på grov urett og overgrep blir det ingen reell forsoning.

7) De som skaper fred

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» Gud vil ha en verden preget av ekte fred og forsoning. Der hvor det legges lokk på grov urett og overgrep blir det ingen reell forsoning. Det fordrer at urett bringes fram i lyset og gjøres opp.

Det greske ordet som brukes her handler ikke bare om å holde seg borte fra vanskeligheter, men å aktivt jobbe for å skape fred. Det kan være risikabelt å ta oppgjør med urett. Flere fredsaktivister har funnet håp og styrke i evangeliet, på tross av at de ble arrestert av myndighetene.

8) De som blir forfulgt for rettferdighets skyld

Det er risikabelt å arbeide for at den sannheten, rettferdigheten og barmhjertigheten som finnes i evangeliet skal sette preg på verden, slik Gud vil det. Slik som profetene ble forfulgt i Det gamle testamentet, må Jesu etterfølgere forvente motstand og forfølgelse når de konfronterer urett, likegyldighet og synd. Men Jesus motiverer med løfter om himmelsk lønn for de som tar fatt på forkynnelsen av hans rike.

---

De fire første saligprisningene har en fellesnevner: mennesker som lever i mangel. De mangler velstand, privilegier, tilfredshet og makt. De mangler rettferdighet og goder. Eller velger det aktivt bort. 

Gud tar side med de underpriviligerte og marginaliserte. De er de som kommer til Gud med tomme hender som lønnes. Mens de selvsikre og selvrettferdige ignoreres og anses av Jesus som uinteressante.

De fire siste saligprisningene har også en fellesnevner: at Gud ser etter egenskaper og holdninger han kjenner seg igjen i. Gud ser etter en uselvisk og selvoppofrende barmhjertighet, hvor man søker fred og forsoning, selv om det fører en inn i vanskeligheter. Vi er kalt til å etterfølge Jesu eksempel.

De som kommer tomhendt og sultne til Gud og lengter etter hans rike, har en velsignet framtid foran seg.

Mer fra Arne Olav: En integrert tro - å vandre for Guds ansikt

Arne Olav Røe

Arne Olav er familiemann, trønder, barnefotballtrener, daglig leder i Kristent Nettverk og redaktør for Sennep.net. Han blir lett rørt når han hører nasjonalsanger og julesanger.

0 Kommentarer

Send En Kommentar

Relaterte innlegg

Islam og kristen tro: Om Gud og treenigheten

Islam og kristen tro: Om Gud og treenigheten

Islam er den nest største religionen i verden i dag. Det er mange likheter mellom troen til muslimer og kristne. Begge er monoteistiske religioner og begge har en hellig skrift. Men det er forskjeller mellom de to som er viktige å vite noe om. Tidligere har mennesker fra andre religioner vært en ting langt borte, men nå møter vi dem på butikken og i nabolaget. Dette er andre artikkel i serien, hvor vi ser nærmere på hvem Gud er innenfor islam, og på treenigheten.

Når hjerteholdningen vår blir testet

Når hjerteholdningen vår blir testet

Å holde fast på troen gjennom et langt liv er ingen selvfølge. Alle som lever med Gud, erfarer på ulike måter at troen prøves. Og en ting som går igjen blant mange, tror jeg, er at livet ofte ikke blir helt sånn vi hadde tenkt. Hva gjør vi da? Og hva sier Guds ord om dette?