Jeg møter stadig kristne som er på jakt etter rett menighet. De leter etter en forsamling som dekker visse åndelige eller relasjonelle behov. Som om det var et tilbud, der den enkelte skulle gjøre sine egne valg. 

Lytt til Sennep-podden: #90 - Det bobler under overflaten - Misjon i Europa - Med Daniel Sæbjørnsen (Siri Schnell Juvik)

Men menighet er ikke et søndagsmøte eller en husgruppe. Det er heller ikke basert på aktiviteter eller felles interesser. Menighet er noe mye dypere, og menigheten har et unikt oppdrag og en hensikt. Den er etablert av Jesus og kan sammenlignes med et hus, en familie, en kropp eller en brud. Vi er som levende steiner, søsken i forhold til hverandre eller ulike lemmer på samme kropp. Ingen disipler av Jesus skulle operere utenfor menigheten, da alle har sin unike rolle å spille. 

Ingen disipler av Jesus skulle operere utenfor menigheten, da alle har sin unike rolle å spille.

Guds rike

Etter Jesu dåp åpnet himmelen seg og Ånden kom ned over ham som en due. Det var som om himmelrikets realiteter etablerte seg i Hans indre. Deretter proklamerte Jesus de gode nyhetene om Guds rike. Han forkynte: “Vend om, for himmelriket er kommet nær!” Overalt hvor han gikk, ble folk møtt av proklamasjon og demonstrasjon av Guds rike. Lysets rike banet seg vei i ord og gjerning og ble til stor velsignelse for noen, og til like stor frustrasjon for andre. Det var umulig å være nøytral i møte med Jesus. 

Gjennom tre år i offentlig tjeneste var fruktene formidable. Jesus helbredet syke, tilga syndere, drev ut demoner, renset spedalske, reiste døde til liv, gikk på vannet, stilte stormen, gjorde matunder og enda mye mer. Johannes skrev i sitt evangelium at det ville være umulig å skrive bøker om alt Jesus gjorde. Og underveis samlet han disipler og lærte dem opp til tjeneste. Planen var hele tiden å etablere menigheten og utruste den til samme tjeneste for Guds rike som han selv hadde hatt.

Seirende menighet

I forkant av Jesu død og oppstandelse, samlet han disiplene i Cæsarea Filippi, det mest ugudelige stedet du kan tenke deg. Et område fylt av avgudsdyrkelse, urenhet og synd. Stedet var til og med regnet som porten til helvete og var et sted jøder absolutt ikke reiste til. 

Det var umulig å være nøytral i møte med Jesus.

Hit hadde Jesus tatt sine disipler, og det var her han uttalte de kjente ordene; “.. og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke kunne stå seg mot den” (Matt 16,18) Jesus ville altså bygge sin menighet, og menigheten skulle ikke frykte dødsriket. 

Tvert imot skulle den inneha en offensiv og aggressiv holdning til mørket. Kirken skulle ikke være en tørr og religiøs institusjon, men en levende og seirende menighet. Den skulle fordrive mørket, på samme måte som Jesus selv hadde gjort.

Les også: Guds rike kommer med fred og forsoning (Kjartan Ørnes)

Misjonsbefalingen

Etter Jesu død og oppstandelse mottok apostlene det endelige oppdraget. Nå skulle Jesus forlate det jordiske og ville gi disiplene sine siste instruksjoner før de skulle sette i gang. 

Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt 28,18-19)

Oppdraget var å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler! Det kollektive uttrykket av disipler kalles ekklesia på gresk, og menighet eller kirke på norsk. Ekklesia er menigheten som Jesus bygger og familien der hvert åndelig barn vokser til modenhet i troen. Menigheten er derfor helt avgjørende i møte med oppdraget Jesus gav apostlene, ja den er faktisk målet for oppdraget. Kristne som neglisjerer forpliktende fellesskap med andre troende, vil derfor før eller siden svekkes og miste både retning og kraft.

Pinsedag

Så kom pinsedag, der Jesus øste ut sin Ånd over mennesker. Menigheten ble etablert, da 120 ulike personer ble sammenføyd til én kropp, med Kristus som hode. Allerede den første dagen ble 3000 mennesker løftet ut av mørkets rike og lagt til menigheten. 

Kristne som neglisjerer forpliktende fellesskap med andre troende, vil derfor før eller siden svekkes og miste både retning og kraft.

Kristi liv og tjeneste var igjen virksomt blant folk. Igjen ble Åndens kraft synlig ved helbredelser, utfrielser og mirakler, og ikke minst frelse for tusenvis av mennesker. Menn og kvinner i alle aldre tok imot Guds rike, da de vendte om fra synd og lot seg døpe i vann og i Den hellige ånd. 

Apostlenes gjerninger forteller om at disse nyfødte disiplene ble lagt til menigheten av Herren selv. Jesus bygget sin menighet i et imponerende tempo, og midt i en tid av sterk forfølgelse fortsatte menigheten å vokse da horder av mennesker fikk sine liv forandret. 

I vår tid

Også i vår tid bygger Kristus menigheten, og det skjer til og med akkurat der du bor. Tiden vi lever i er preget av mørke, ufred, synd og umoral. Det er som om Jesus igjen samler sine disipler i Cæsarea Filippi og sier; “Jeg bygger fremdeles min menighet, og dødsrikets porter skal ikke kunne stå seg mot den.” 

Fremdeles bygger Jesus en seirende menighet. En kirke som er på offensiven. Et fellesskap som løfter mennesker ut av mørkets makt og inn i Guds rike av lys. Derfor vil mennesker fremdeles erfare himmelrikets realiteter i egne liv, ved hjelp av vanlige mennesker som er knyttet sammen i én Ånd, til en familie for Gud. 

Les også: Er vitnesbyrdet ditt kjedelig, tenker du? Tenk om igjen! (Elin Vatshelle)

Paulus omtaler menigheten som sannhetens støtte og grunnvoll (1 Tim 3,15). Menigheten har derfor et tidløst kall til å stå opp for sannheten, og ikke la seg tilpasse eller rive med av ideologier og politiske og kulturelle strømninger som strider mot troen og det verdensbildet Guds ord gir oss.

Gå derfor!

I misjonsbefalingen proklamerer Jesus sin allmakt og fortsetter med å si, “gå derfor”! Menigheten er ikke kalt til stillstand og interne prosesser. Vi er derimot kalt til å gå ut med forkynnelsen av de gode nyhetene om Guds rike! 

Fremdeles bygger Jesus en seirende menighet. En kirke som er på offensiven.

Jesus sa at Den hellige ånd ville komme over oss og at vi skulle være Hans vitner, i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. Vi har et ansvar for våre nærområder, samtidig som vi må tenke lengre. Indremisjon og ytremisjon passer helt fint sammen, og parallelt med forkynnelsen ville Herren selv virke med og stadfeste Ordet ved tegn og under. 

I Markus 16 lover Jesus oss at visse tegn skal følge dem som tror. Dette er løfter som gjelder fremdeles i dag, noe som gjør at vi med stor frimodighet kan formidle Guds rike, i kraftfulle ord og Åndens gjerninger. Slik vil menigheten løse lenker og bånd, helbrede sykdom og fordrive mørket i mennesker, på samme måte som Jesus gjorde.

Gjør disipler!

I Peters første brev 2,4-5 leser vi; ”Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!” Jesus trenger flere levende steiner til menigheten han bygger, så vi må gjøre Jesus tilgjengelig for folk! Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og ber oss om å bygge bro for evangeliet. Hver gang noen responderer, går de over fra døden til livet. Ved dåpen legger de det gamle bak seg og er nå klar til å være Jesu disipler.

Slik vil menigheten løse lenker og bånd, helbrede sykdom og fordrive mørket i mennesker, på samme måte som Jesus gjorde.

Lær dem!

Menigheten er altså familien der nyfødte disipler vokser til modenhet. For sunn vekst er det helt avgjørende med rikelig tilgang på nærhet, næring og varme. Derfor samles menigheten stadig til Guds ord, bønn, lovprisning, brødsbrytelse og nært og reelt fellesskap. Her vil både unge og eldre disipler vokse i nåde og kjennskap til Jesus, utvikle åndelige gaver og stadig bære tydeligere åndelig frukt. Slik blir menigheten en trygg og god familie, samtidig som det blir en demonstrasjon av evangeliet for dem som enda står utenfor. Menigheten skal være som lys for verden og som en by på et fjell som ikke kan skjules. 

Mer fra Rune Ørnes: Kristus som grunnvoll

En levende organisme

Menigheten er levende! Kirken er et uttrykk for Kristus på jorden, og Jesus har til og med lovet at han vil være midt iblant oss. I Ham er vi sammenføyd som lemmer på samme kropp, og vi kan nyte fellesskapet og enheten i én Ånd. Samtidig er vi en seirende menighet som beveger oss ut til folk, og Jesus har lovet å stadfeste vår forkynnelse med tegn og under. Guds kirke er i sin natur inkluderende, ekspanderende og seirende. Slik var Guds rike kommet med Jesus, og slik er lysets riket fremdeles i dag.

(Teksten ble publisert på engelsk i Foundations Magazine i 2024, utgitt av Kristent Nettverk).