Det er ikke nok å kalle seg kristne. Vi må vite at vi virkelig kjenner Kristi lære og at livene våre i sannhet er bygd på ham. 

Dersom ikke alt er på plass, er det som en svakhet i fundamentet som i verste fall kan føre til fall og ødeleggelse.

I Hebreerne beskrives grunnvollen som det vi først lærte om Kristus og karakteriseres som åndelig melk. Deretter listes grunnvollens elementer opp i kapittel 6: 

omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom. (Hebr 6,1-2)

Dette er altså vår åndelige melk. Det som skal gi vekst til enhver åndelig baby og som senere skal være grunnlaget for å kunne motta fast føde og bli bygget til en solid og moden disippel. 

Lytt til Bibelkvarteret: Vekkelseshistore: Hebridene (Per Arne Gjerde)

Da Peter stod fram på pinsedag og forkynte evangeliet, spurte folk om veien til frelse. Peters svar kan oppsummeres i fire punkt, “vend om, tro på Gud, la dere døpe og bli fylt av Den hellige ånd”. Punktene ligner på det vi leste fra Hebreerne, og lærer oss at vårt kristne liv må bygge på noen enkle grunnsannheter. Dersom noe mangler, har det ikke vært en full fødsel. Dersom ikke alt er på plass, er det som en svakhet i fundamentet som i verste fall kan føre til fall og ødeleggelse. 

1. Omvendelse fra døde gjerninger

I alle kulturer og religioner finner man søken etter sannhet. Man leter etter en dypere forståelse som vil bringe mening og tilfredsstillelse. Innenfor religion fører dette til handlinger knyttet til en høyere makt. I et ateistisk verdensbilde derimot er mennesket gud i eget univers, og jakter sin egen mening, selvrealisering og lykke. 

Uansett hva målet er, kaller Bibelen dette for døde gjerninger. Evangeliet om Jesus er de gode nyhetene om at vi kan møte Gud, ren og rettferdig på grunn av Jesu blod. I kraft av sin død og oppstandelse, er Jesus gjort både til frelser og Herre. 

Uten omvendelse er det ingen reell fødsel og heller ikke et sant disippelliv.

Omvendelse gjør at vi vender oss bort fra våre avguder, vår selvrealisering, vår synd og urenhet, for å leve etter Jesu ord og vilje. Dette krever offer og fører til et liv som er synlig forvandlet. Uten omvendelse er det ingen reell fødsel og heller ikke et sant disippelliv. 

2. Tro på Gud

Tro kommer ved å høre evangeliet om Jesus. Og når du hører det, skaper det håp. Når håpet får fotfeste fører det til en solid tro. Troen forutsetter at alt er skapt av Gud og at det finnes frelse fra synd og død ved Jesus Kristus. Troen vil også lede til en ny livsførsel, slik som vi leser i Galaterbrevet: 

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. (Gal 2,20)

Troen er inngangsporten til den nye fødselen og kilden i det nye livet. I full visshet lever vi disippellivet etter Guds ord, og i trygg tillit ser vi at Ordet gir de rette fruktene. Jakobs brev lærer oss at tro fører til gjerninger. Jakob sier til og med at en tro uten gjerninger, er en død tro. 

Lytt til Sennep-podden: #89 - Grill en kristen – åpenhet for tro - Med Andreas Brennsæter (Siri Schnell Juvik)

En levende tro produserer altså gjerninger, slik at disippellivet er synlig for alle. Troen er ikke en teoretisk ide om at det finnes en Gud. Vi er ikke religiøse, men kristne i ordets rette forstand: disipler som ligner på Kristus, i ord og i gjerning. 

3. Renselsesbad

Det greske ordet for renselsesbad er “baptismos”, som er flertallsformen av ordet dåp. I misjonsbefalingen ser vi at dåpen i vann er startpunktet på disippellivet. Det er en begravelse av det gamle livet, og en respons på personlig tro og omvendelse. I Apostlenes gjerninger kapittel 1 snakker Jesus om en annen dåp, nemlig å bli døpt i Den hellige ånd. Ånden fylte disiplene på pinsedag og de talte i tunger og bar fram evangeliet med stor kraft. 

Renselsesbad er altså dåp i flertall, dåp i vann og dåp i Den hellige ånd.

Renselsesbad er altså dåp i flertall, dåp i vann og dåp i Den hellige ånd. Dette ser vi tydelig i Peters tale på pinsedag, “la dere døpe” og “dere skal få Den hellige ånds gave”. Vi ser det også gjennom flere sekvenser i Apostlenes gjerninger, der de som tok imot troen lot seg døpe i vann og mottok en dåp i Ånden som førte til tungetale, lovprisning og profetier. 

4. Håndspåleggelse

Paulus lærer oss om det nye menneske, der Jesus er hodet og der disiplene er ulike kroppsdeler. I vårt fysiske legeme flyter blodet rundt og bringer liv til hele kroppen. På samme måte gir Jesus liv til hele sin kropp ved fylden av Den hellige ånd. 

Håndspåleggelse er altså en formidling av Jesu liv, ved at én disippel legger sine hender på en annen. Ved bønn og håndspåleggelse formidles helbredelse, frihet, åndsdåp, trøst og mot. Jesus berørte mennesker på denne måten og lærte samtidig sine disipler å gjøre det samme. Fremdeles i dag er dette en del av grunnvollen. Som kristne berører vi hverandre og formidler Jesu liv på denne måten. En disippel er aldri ment å stå alene.

Les også: Å vandre med Gud i ydmykhet (Erling Thu)

5. De dødes oppstandelse og evig dom

Jesu død på korset er en av de mest sentrale begivenhetene i verdenshistorien. Korsfestelsen er veldokumentert fra ulike kilder, både i Bibelen og gjennom andre kjente skrifter. Men historien stanset ikke der. Den tredje dagen kom Guds kraft over Jesus og reiste kroppen hans opp igjen. Jesus gikk omkring og var synlig for mange hundre øyenvitner. Han spiste sammen med disiplene og lot folk berøre hans oppståtte kropp. 

Troen på at Jesus har stått opp, er grunnlaget for vår frelse. Uten Jesu oppstandelse ville vi fremdeles være i våre synder. Vi ville heller ikke hatt et håp om selv å stå opp, men nå har vi full tillit til at syndene våre er tilgitt og dødens makt er brutt. På den måten vil også vi reises opp fra døden på den siste dagen. 

Den evige dommen forteller oss at Jesus har vunnet en evig seier over djevelen og over dødsriket.

Den evige dommen forteller oss at Jesus har vunnet en evig seier over djevelen og over dødsriket. Ved tro har vi blitt invitert inn i Guds familie og straffen som rammet Jesus, har blitt til frigivelse for oss. 

I tillegg skal hvert menneske også foran Kristi domstol, for å motta lønn etter det livet man har levd her på jorden. Dette lærer oss å leve hver dag i trofasthet og overgivelse til Herren.

6. Bygg på grunnvollen

I Første Korinterbrev 3,10 omtaler Paulus seg selv som en klok byggmester som har lagt grunnvollen, men at hver enkelt må selv være nøye med hvordan han bygger. Grunnvollen mottar du ved at Ordet bygges inn i deg. Deretter er det opp til deg selv hvordan du bygger videre. Paulus sier det er mulig å bygge med “gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm”. Du kan altså bygge med simpelt materiale, eller du kan gjøre det solid og verdifullt. Dette er opp til deg, men resultatet kan bli fatalt. Hvis ikke byggverket blir stående, må man selv lide tapet. 

7. Grunnvollen for menigheten

I Efeserbrevet sier Paulus at Kristus er grunnvollen for menigheten, den enkelte disippel er byggesteinene og husets intensjon er å være en bolig for Gud i Ånden. Menigheten er Guds initiativ og må bygges etter Åndens byggetegninger. Det finnes dessverre mange organisatoriske uttrykk som kaller seg menighet eller kirke, men som ikke er bygget på Kristus. 

Lytt til serien vår om grunnvollen: 1: Omvendelse fra døde gjerninger

Bibelens ord må være avgjørende i alle livets spørsmål. Slik kan menigheten være lys og salt i verden, en by på et fjell som ikke kan skjules og et hjem der mennesker kan gå fra mørket og inn i Guds rike av lys. Første Petersbrev sier: 

Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! (1 Pet 2,4)

Menigheten, Guds hus, bygges ved at grunnvollen først legges i hver enkelt disippel. Slik blir man forvandlet til levende steiner, som deretter kan bygges sammen til et åndelig hus for Gud.  

(Teksten ble publisert på engelsk i Foundations Magazine i 2024, utgitt av Kristent Nettverk).