Langlesing

Meditasjon er kanskje den praksisen vi er oftest påbudt gjennom hele Skriften¹ , men som vi i dag sjelden inkluderer som en aktiv del av vårt åndelige liv.

Jeg tror at grunnen til at vi har en mangelfull vandring med Ånden er at vi er formet av vår overfladiske og verdslige samtid: Vi er rett og slett ikke «opptatt av det som hører Ånden til.» (Rom 8,5). En overfladiskhet som fører til en impotent spiritualitet som mangler dybde og mening. Jeremia 6,16 kaller oss til å søke de “gamle stiene” der vi finner hvile for våre sjeler. Dette kallet er ikke bare til en nostalgisk fortid, men til et dypt og genuint engasjement med Guds Ord. Og jeg tror at puritanerne er våre beste guider langs veien.

Bibelsk meditasjon handler ikke om å tømme sinnet, slik man ser i noen østlige praksiser, men om å fylle sinnet med guddommelig sannhet.

Hvem var puritanerne?

Puritanismen oppstod på 1500- og 1600-tallet med søkelys på en bibelsk forankret fromhet. Begrepet “puritansk” ble først brukt på 1560-tallet som en nedsettende betegnelse for de som krevde ytterligere reformer i den engelske kirken. De var radikale protestanter som arbeidet for å eliminere enhver praksis uten bibelsk grunnlag. 

Les også: Kristus som grunnvoll (Rune Ørnes)

Deres bevegelse var lidenskapelig opptatt av Gud og gudsfrykt. I forhold til vår tid fremstår de som åndelige giganter som gjennom sine skrifter fortsatt taler til oss og gir en utstrakt hånd til vår egen pilegrimsferd. Hos dem finner vi formidlet tidløse sannheter som vi desperat trenger å lytte til i vår egen tid.

Hvordan så de på denne kunsten?

Meditasjon (...) er en hellig øvelse av sinnet der vi bringer Guds sannheter til minne, og seriøst grunner på dem og anvender dem på oss selv. (...) Meditasjon er sjelens tilbaketrekning av seg selv slik at hjertet kan heves opp til himmelske følelser ved en seriøs og høytidelig tenkning på Gud. (sitat Thomas Watson) ²

Meditasjon er en seriøs, oppriktig og hensiktsmessig fundering over et eller annet punkt i kristen undervisning, som har som formål å lede oss fremover mot Himmelriket, og tjene vår daglige styrking mot kjødet, verden og djevelen. (sitat John Ball) ³

Bibelsk meditasjon handler ikke om å tømme sinnet, slik man ser i noen østlige praksiser, men om å fylle sinnet med guddommelig sannhet. Et sunt, voksende forhold til Guds Ord er sentralt i en persons velsignede tilstand. En gudfryktig person spiser ikke bare innimellom av Guds sannhet. Snarere er Ordet Hans, hjertes glede og betraktning hver time. Salme 1 demonstrerer vakkert praksisen med bibelsk meditasjon. ⁴

Hvis lesing og lytting er spisingen av Guds ord, er meditasjon fordøyelsen.

Hva vil det si å meditere?

Det betyr å tenke personlig, praktisk, seriøst og oppriktig på hvordan sannheten i Guds Ord bør se ut i livet vårt. Når vi mediterer, fyller den troende sitt sinn med Guds sannhet slik at våre liv blir styrt av Frelserens holdning. Hvis lesing og lytting er spisingen av Guds ord, er meditasjon fordøyelsen. Man kan spise mer enn man kan fordøye, og det man ikke fordøyer, drar man ikke nytte av. Meditasjon henter fra fire kilder:

1. Skriften
2. Praktiske sannheter om kristendommen
3. Våre erfaringer av Guds kontroll over og i omstendighetene i våre liv
4. Prekener (spesielt prekener er fruktbare felt for meditasjon).

Kristne lytter til utallige prekener hvert år, men så få ser ut til å integrere bibelske sannheter i livene deres. Hvorfor oppstår dette triste fenomenet? Watson ga svaret: «Bedre å meditere over én preken enn å høre fem.» ⁵

Realiteten er at troende ikke vil beholde mye av en preken med mindre de bruker litt tid etterpå på å meditere over dens sannheter. Som Manton sa det: «Å høre og ikke meditere er ufruktbart. Vi kan høre og høre, men det er som å legge en ting i en pose med hull (...) Når Gud har kastet frø inn i hjertet, la ikke fuglene hakke det bort.»⁶

Sporadisk meditasjon er spontan og gjør hverdagsaktiviteter til muligheter for åndelig refleksjon.

Puritanerne lærte at det var to typer meditasjon – sporadiske og planlagte. Begge hadde til hensikt å løfte ens tanker til Guds sannhet. 

Sporadisk meditasjon: Denne praksisen innebærer å bruke hverdagsopplevelser til å reflektere over Guds sannheter og dermed løfte tankene mot det guddommelige gjennom dagen. I motsetning til planlagt meditasjon, som er strukturert, er sporadisk meditasjon spontan og gjør hverdagsaktiviteter til muligheter for åndelig refleksjon.

Et kjapt eksempel kan være at jeg sitter og skriver denne artikkelen; da kunne jeg meditert over Ordet slik: 

Jesus er Ordet. Når Gud taler blir det, i motsetning til mine ord her, ikke bare til på papir, men til virkelighet. Guds Ords kraft er tydelig i historien som Han skriver, både i skapelsen, fallet og gjenskapelsen. Akkurat som mine ord åpenbarer mine intensjoner og tanker, viser det skrevne Ordet (Bibelen) og det levende Ordet (Jesus) Guds sinn, vilje, fullkommenhet og hjerte i himmelen for oss syndere på jorden.

Puritanerne så dette som et middel til å forbli i forbindelse med Gud og sikre kontinuerlig åndelig næring og vekst, selv i de travleste tider.

Planlagt meditasjon er som en ‘fast og høytidelig’ tilnærming til å meditere over ting fra himmelen.

Planlagt meditasjon: Den primære forskjellen mellom de to er at sporadisk meditasjon er spontan, mens planlagt meditasjon er som ordet tilsier: planlagt. 

For eksempel sa Edmund Calamy at planlagt meditasjon er som «når en mann skiller seg ut en time om dagen (...) og går inn i et privat rom, eller går en privat tur, og der høytidelig og planlagt mediterer over ting fra himmelen.» ⁷

Richard Baxter beskrev planlagt meditasjon som «fast og høytidelig» i motsetning til det som var «overfladisk, plutselig og kort». ⁸ 

Puritanerne mente at planlagt meditasjon hadde klar prioritet fremfor sporadisk meditasjon. Tross alt - hvordan kunne den troende tenke på sannhet gjennom dagen hvis han ikke begynte dagen med å betrakte Guds Ord? Som George Swinnock forklarte: «En og annen meditasjon er som å elske fremmede, som gir oss et besøk, men som raskt er borte. Planlagt meditasjon er som innbyggere som bor hos oss, og er lenger nyttige for oss.» ⁹

Noen kan jo komme på å bruke konseptet om sporadiske meditasjoner som en unnskyldning for å hoppe over de viktigere, planlagte tidene med skriftlesing og meditasjon.

Det er viktig å skille mellom bibelsk meditasjon og ubibelske former som ofte dominerer i vår tid. 

Hinder for meditasjon

Mange moderne kristne ser på meditasjon med mistanke, og forbinder det med hedenske eller fjernøstlige religiøse praksiser. Denne misforståelsen har ført til at en dyp bibelsk disiplin blir neglisjert. Det er viktig å skille mellom bibelsk meditasjon og ubibelske former som ofte dominerer i vår tid. 

Lytt til Sennep-podden: #89 - Grill en kristen - åpenhet for tro - Med Andreas Brennsæter (Siri Schnell Juvik)

Bibelen understreker nødvendigheten av meditasjon for et sunt, voksende barn av Gud. Oliver Heywood kommenterte: «Hellige tanker utgjør en stor del av en kristens hengivenhet. (...) Denne tankeøvelsen er virkelig en kristens vandring med Gud (...) Det er et fellesskap med Gud, en vandring i paradis og å nyte Gud».¹⁰

Som hjertet er, så vil også tankene være. Meditasjon, enten bibelsk eller ubibelsk, reflekterer ens åndelige tilstand. Ordspråkene 23,7 erklærer: «For slik han tenker i sitt indre, slik er han.» 

Derfor avslører vår meditasjon vår sanne åndelige tilstand. Thomas Watson observerte klokt at alle mediterer på noe. Bonden på sitt land, legen på sine remedier, advokaten på loven, og handelsmannen på sine varer.¹¹

Kristen meditasjon er den bibelske planen for å unngå tanker som reduserer Guds herlighet

Men det er en skarp forskjell mellom verdslig meditasjon og meditasjon som ærer Kristus. Mange som aldri ville tenke på å delta i yoga eller New Age, bruker likevel mesteparten av energien på å dvele på saker som har liten eller ingen evighetsverdi. De blir til og med konsumert av dem. 

I motsetning til dette er kristen meditasjon er den bibelske planen for å unngå tanker som reduserer Guds herlighet. Folk kaster bort sine beste tanker på verdslige ting fordi det er den enkleste veien å gå. Som Watson skrev: «Å meditere over verdslige sekulære ting, selv om det var hele dagen, kan vi klare uten avledning, men å ha våre tanker rettet mot Gud, hvor vanskelig synes vi det er!» ¹²

Uten tvil søker vår store fiende Satan å avlede tankene våre fra evighetsspørsmål ved å sørge for distraksjoner. Han prøver å fylle våre sinn med trivielle ting. Watson kalte disse sakene «fruktløsheten til alle verdslige meditasjoner». Hvorfor er verdslige tanker fruktløse? De «sentrerer seg ikke om Gud».¹³

Men hvis den troende holder tankene fast på de tingene som ærer Herren, vil han oppdage at hans fellesskap med Gud blir bedre gjennom hele dagen.

En advarsel om ubibelske former for meditasjon 

Jeg kommer ikke til å gå inn på yoga og transcendental meditasjon, da de fleste kristne forstår hvorfor det ikke er bra. Men romersk-katolsk mystisisme og kontemplativ bønn må jeg derimot si noen ord om. Mange protestanter har tatt i bruk katolsk andaktsmateriale, og trodd at de forbedrer deres åndelige liv. Men kristne burde være tydelige med hensyn til alt de godtar eller fremmer (se 1 Tess 5,21–23; Rom 12,2; 1 Joh. 4,1–6; Kol 2,8–9; 1 Tim 5,20–22). 

Romersk-katolsk spiritualitet kombinerer ofte tradisjonelle praksiser med en vekt på mystikk¹⁴, og integrerer noen ganger fantasifulle og erfaringsbaserte metoder sammen med en skriftbasert tilnærming.

Selv har jeg vært skyldig i å introdusere kontemplativ bønn til min kone tidlig i vår relasjon, i god tro at det hadde noe bibelsk grunnlag (det har det ikke).

Kontemplativ bønn (sentering prayer)

Det er avgjørende å klargjøre hva jeg mener med uttrykket kontemplativ bønn i denne sammenhengen. Kontemplativ bønn handler ikke bare om å kontemplere mens man ber. Skriften instruerer oss til å be med vårt sinn (1 Kor 14,15), noe som understreker at bønn naturligvis involverer en form for kontemplasjon. 

Likevel er det viktig å presisere at kontemplativ bønn her ikke refererer til å be med sinnet. I denne konteksten er ordet “kontemplativ” ikke synonymt med bevissthet eller konsentrasjon (slik vi normalt bruker det). Den romersk-katolske Richard Rohr ¹⁵ beskriver kontemplasjon i kontemplativ bønn som «en alternativ bevissthet som nekter å identifisere seg med eller nære det som bare er forbipasserende fenomener.» ¹⁶ Disse forbipasserende fenomenene refererer til våre tanker. 

Derav er kontemplativ bønn en form for meditasjon som søker en direkte, personlig opplevelse av Gud, ofte utenfor de skrevne ordene i Bibelen.¹⁷ Som den romersk-katolske munken Thomas Keating hevder denne «dype bønnen er å legge tankene til side. Det er åpningen av sinn og hjerte, kropp og følelser – hele vårt vesen – til Gud, det ultimate mysteriet, hinsides ord, tanker, følelser.» ¹⁸ Målet er altså et dyptgripende bevissthetsskifte, slik som i østlig meditasjon¹⁹ oppnådd ved en bokstavelig talt tankeløs følelse av å være sammen med Gud.

Særskilt ved å blande kristen bønn med ikke-kristne mystiske praksiser, forvrenger kontemplativ bønn forståelsen av Guds natur

Selv har jeg vært skyldig i å introdusere kontemplativ bønn til min kone tidlig i vår relasjon, i god tro at det hadde noe bibelsk grunnlag (det har det ikke).²⁰ Denne praksisen kan føre til en subjektiv og ubibelsk tilnærming til åndelighet.²¹ Særskilt ved å blande kristen bønn med ikke-kristne mystiske praksiser, forvrenger kontemplativ bønn forståelsen av Guds natur, og reduserer Ham til en upersonlig kraft i stedet for en personlig, relasjonell Gud, som har talt til oss i sitt Ord. ²²

Men i motsetning til slik spekulativ og fantasidrevet meditasjon, søker bibelsk meditasjon ikke å tømme ens tanker. Snarere søker den å fylle ens tanker med Skriften, og feste dem til de objektive sannhetene i Guds Ord. I stedet for å søke å komme frem til et plan for selvrealisering, søker bibelsk meditasjon å tenke Guds tanker etter Ham. 

Lytt til Bibelkvarteret: Er det lov å klage til Gud? (Carmen Lilleheim)

Sann bibelsk meditasjon er forankret i læren om Sola Scriptura (Skriften Alene). ²³ Vi trenger å gi akt på Jeremias advarsel om å stole på hjertets tanker over Guds Ord: «Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det?» (Jer 17,9).

Puritanerne så ikke på meditasjon som en mekanisk prosess. For dem var det mer et primært middel til å opprettholde et kjærlig, voksende kjærlighetsforhold til Frelseren. Som ethvert kjærlig forhold er det ikke strenge tidsbegrensninger for samtale. Man kommuniserer heller så lenge det er nødvendig for å holde forholdet blomstrende og sunt.

Vår tid med Herren burde se mer ut som et par som nyter hvert aspekt av en syv-retters middag

Å meditere og tilbringe tid med Herren er som et godt måltid, det tar tid å forberede og tid å nyte. Mange kristne andakter ligner en person som sluker en burger mens han kjører på motorveien. Men vår tid med Herren burde se mer ut som et par som nyter hvert aspekt av en syv-retters middag.

Praktisk tilnærming til meditasjon

For å praktisere meditasjon effektivt, er det viktig å følge noen konkrete trinn:

1. Sett en regelmessig tid og sted (og vær realistisk): Velg spesifikke tidspunkter for meditasjon daglig, ideelt sett om morgenen og kvelden. Finn et stille sted hvor du kan fokusere uten forstyrrelser. Husk: det er viktig å være realistisk. Dette er ikke som et nyttårsforsett, hvor man sier: «Jeg skal trene to timer hver dag», og så faller av etter en uke. Begynn rolig; to minutter er mer enn godt nok til å begynne med, fem minutter er bra, og ti minutter er noe å jobbe imot. Det viktigste er at det blir en overkommelig rutine som man klarer å gjennomføre hver dag. Dette er i tillegg til skriftlesningen og bønnen man allerede har, ikke et alternativ til dem. Du må fordøye mat hver dag, ikke masse én dag og sulte deg selv resten av uken.
2. Forbered sinn og hjerte: Rens tankene fra verdslige distraksjoner. Tilnærm deg meditasjon med alvor, ærbødighet og en bønnfull holdning. Be Gud om nåde til å rense ditt hjerte fra synd og til å vekke en kjærlighet for åndelige ting.
3. Begynn med bønn: Start meditasjonen ved å be Den hellige ånd om hjelp, forståelse og et mottakelig hjerte.
4. Les Skriften: Les et kapittel eller avsnitt fra Bibelen, velg et spesifikt vers eller doktrine som virker relevant for din nåværende åndelige situasjon.
5. Memoriser og reflekter: Memoriser det valgte verset eller fokuser på det valgte emnet. Bruk minnet ditt til å tenke dypt over teksten, vurder dens implikasjoner og anvendelser.
6. Engasjer dine følelser: Vekk dine åndelige følelser som kjærlighet, begjær, håp, mot, takknemlighet, iver og glede. Sikt mot å herliggjøre Gud gjennom din meditasjon, ikke bare å føle deg emosjonell.
7. Anvend på deg selv: Anvend meditasjonene til ditt liv, med mål om å vekke din sjel til noen plikter eller trøst, eller for å holde den tilbake fra noen synd. Lag praktiske resolusjoner basert på dine refleksjoner og skriv dem ned hvis nødvendig.
8. Avslutt med bønn og salmesang: Avslutt meditasjonen med bønn, takk Gud for innsikten og hjelpen du har fått. Syng gjerne en salme for å forsterke meditasjonen og bær den med deg gjennom dagen.

Konklusjon 

Meditasjon gir enorme åndelige fordeler, selv om det kanskje ikke gir jordiske rikdommer. Det styrker vår tro, skjerper vår dømmekraft ²⁴ og vitaliserer vårt åndelige liv. 

Puritanerne forsto at meditasjon var en daglig plikt som forsterket enhver annen plikt i det kristne livet; det forbedrer vår bibellesning og bønn ²⁵; anvender Bibelens generelle sannheter personlig og spesifikt ²⁶; styrker våre hjerter ved å fokusere på åndelige sannheter ²⁷; og gir varig nytte av å dvele ved de sannhetene vi kjenner ²⁸. Puritanerne betraktet meditasjon som et ‘half-way house’ ²⁹ mellom bibellesning og bønn, noe som forbedret bønnelivet ved å forankre det dypt i Skriften.

Meditasjon gir enorme åndelige fordeler, selv om det kanskje ikke gir jordiske rikdommer.

Som Swinnock engang skrev: 

«Meditasjon er den beste begynnelsen på bønn, og bønn er den beste avslutningen på meditasjon. Når den kristne, som Daniel, først har åpnet vinduene til sin sjel ved meditasjon, da kan han knele ned til bønn.

Bønn er en bygning som når opp til himmelen, meditasjon legger inn alle de kostbare materialene som er nødvendige for denne bygningen. Den som ønsker å få jobben gjort, må sørge for at alt hans materialet er hentet inn på forhånd; hvis de skal hente først når han kommer på jobb, blir det en lang og kjedelig dag på med meninghetsarbeid.»30

På grunn av meditasjonens store åndelige verdi, er Satan spesielt imot den. Watson uttalte: 

«Djevelen er en fiende av meditasjon (...) Han vet at meditasjon er et middel til å komponere hjertet og bringe det inn i en nådig ramme (...) Satan er fornøyd med at dere skal være hørende og bedende kristne, så lenge dere ikke er mediterende kristne; han tåler det lille skuddet ditt, forutsatt at du ikke setter inn denne kulen.» 31

La oss derfor, i tråd med Jeremia 6,16, søke de «gamle stiene» gjennom bibelsk meditasjon, finne hvile for våre sjeler og styrke vårt forhold til Gud.

Les også: Fadervår steg for steg (Jon Steinar Kjøllesdal)

Fotnoter

• ¹ Ved befalinger (Jos 1,8; Hag 1,3 jf. v. 5; Joh 5,39; Kol 3,16; Luk 9,44; Ordsp 2,1) og deretter ved eksempler: David (Sal 77,6; 19,14; 119,97 & 99 & 103 & 140), Salomo (Ordsp 24,32) og Maria (Luk 2,19)
• ² Watson, Christian on the Mount, 25.
• ³ Ball, Divine Meditation, 3.
• ⁴ “Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.” (Salme 1,1-3)
• ⁵ Watson, Christian on the Mount, 85.
• ⁶ Manton, “Sermons Upon Genesis 24:53,” 17:272, 298.
• ⁷ Calamy, Divine Meditation, 22–23.
• ⁸ Baxter, Everlasting Rest, 552.
• ⁹ Swinnock, The Christian Man’s Calling, 2:424–25.
• ¹⁰ Heywood, “Concerning Meditation,” 2:278–79.
• ¹¹ Watson, Christian on the Mount, 69.
• ¹² Watson, Heaven Taken by Storm, 23.
• ¹³ Watson, Christian on the Mount, 94–95.
• ¹⁴ Mystisisme fremmer å ha åndelige opplevelser med Gud utenfor ens sinn, uavhengig av Skriftens objektive, skrevne sannhet. Søken etter subjektive åndelige opplevelser finnes i alle religioner; du finner det blant muslimske mystikere, hinduer, innenfor New Age, osv. Det finnes også mennesker som ikke er knyttet til det vi normalt ser på som religion som søker slike opplevelser ved bruk av ulike former for psykedelia. Generelt er det en dårlig idé å eksperimentere med krefter vi ikke forstår. Vårt menneskelige intellekt er ikke i stand til å motstå Djevelens løgner når vi ikke holder oss til Skriften. Han har vært her lenge og vet hvordan han skal lure mennesker gjennom erfaringer. Dette er grunnen til at alle religioner vi anerkjenner som falske, praktiserer slike ting.
• ¹⁵ Rohr’s tilnærming til kristen spiritualitet, særlig hans vektlegging av kontemplativ bønn og ideen om Kristus som en kosmisk enhet, innebærer en bevegelse mot mystisisme som kan undergrave sentrale kristne doktriner. Hans lære om ikke-dualitet og universell frelse kan føre til en relativisering av den unike rollen som Kristus spiller i frelseshistorien, og kan bidra til en forståelse av Gud som står i kontrast til bibelske beskrivelser av Guds hellighet og rettferdighet. Det er viktig for troende å være klar over at Rohr’s teologi ofte representerer en radikal omfortolkning av kristen tro, som kan føre til en svekkelse av den bibelske forståelsen av Gud, menneskets natur, og veien til frelse.
• ¹⁶ Richard Rohr. (2011). Contemplation: Finding Ourselves, Finding God. Huffington Post.
• ¹⁷ M. Basil Pennington presenterer en detaljert formel for Kontemplativ bønni The Way Back Home: «1) Sitt avslappet og stille (ryggen [må være] rett slik at de vitaliserende energiene kan flyte fritt). 2) Vær i tro og kjærlighet til Gud, som bor i sentrum av ditt vesen. 3) Ta opp et kjærlighetsord og la det være forsiktig til stede, støttende din væring til Gud i trofylt kjærlighet. 4) Når du blir oppmerksom på noe annet, vend enkelt og forsiktig tilbake til Herren med bruk av ditt bønneord. 5) På slutten av din bønnetid, la Fadervår (eller en annen bønn) be seg selv i deg» (Mahwah, NJ: Paulist Press, 1989), 19.
• 18 Keating, T. (2006). Open Mind, Open Heart: The Contemplative Dimension of the Gospel (s. 129). Bloomsbury.
• ¹⁹ Frigjøring fra tanker, fokus på pust og holdning, og ord som "transcendent opplevelse" er bare noen av kontemplativ bønn-komponentene som indikerer østlige religiøse praksiser som er antitetiske (I opposisjon) til kristendommen.
• ²⁰ John Owen, kjent som “the prince of the Puritans”, slaktet hele konseptet for å ikke ha “verken forskrift for det, eller veiledning om det, eller motiv til det, eller eksempel på det, i hele Skriften… For hvis vi skulle se på alle de spesielle stedene hvor plikten av bønn, dets natur og fortreffelighet er beskrevet, med den nåde og det privilegium som den er ledsaget av, - som for eksempel Ef 6,18; Fil 4,6; Heb 4,16; 10,19–22;— er det ikke noen ting som stemmer overens med denne “kontemplative bønnen”. Heller ikke er det i vår Herre Jesu Kristi bønner eller Hans apostler eller noen hellige menn fra verdens begynnelse, verken for dem selv eller hele menigheten, noe som gir den minste grunnfestelse.”, resten av slaktene er også bra, og det finner man i Vol. 4, ss. 331–338 av The works of John Owen.
• ²¹ Faktisk da Jesus lærte sine disipler hva de skulle gjøre før Han kom tilbake, sa han: “Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.” Mental passivitet kombinert med et «åpent hjerte» (essensiel aspekt av kontemplativ bønn) og nekte å samhandle med tanker fremstår som uforenlig med Jesu guddommelige påbud. Bibelsk bønn forutsetter at vi vil trofast bruke våre tanker og sinn, ikke undertrykke dem.
• ²² Praksisen med kontemplativ bønn (KB) er problematisk fordi den fremmer en form for åndelig engasjement som avviker betydelig fra Skriftens lære. Ved å ta i bruk teknikker som ligner østlig meditasjon, risikerer KB å lede kristne bort fra den aktive, rasjonelle og relasjonelle naturen til bibelsk bønn, som vektlegger bevisst fellesskap med Gud. Fokus på mental passivitet og transcendens av tanker i KB undergraver de kritiske evnene som er nødvendige for åndelig bedømmelse, og gjør utøverne sårbare for åndelig bedrag. Videre, ved å blande kristen bønn med ikke-kristne mystiske praksiser, forvrenger KB forståelsen av Guds natur, og reduserer Ham til en upersonlig kraft i stedet for en personlig, relasjonell Gud. Denne feiltolkningen av sentrale kristne doktriner kan føre til forvirring og åndelig skade, og svekke sann kristen vekst og modenhet. Derfor bør KB forkastes til fordel for bønnemetoder som er i samsvar med de klare læresetningene i Skriften og som fremmer et dypere, mer autentisk forhold til Gud.
• ²³ “Reformasjonsprinsippet til Sola Scriptura har å gjøre med Skriftens tilstrekkelighet som vår øverste autoritet i alle åndelige spørsmål. Sola Scriptura betyr ganske enkelt at all sannhet som er nødvendig for vår frelse og åndelige liv er undervist enten eksplisitt eller implisitt i Skriften. Det er ikke en påstand om at all sannhet av enhver art finnes i Skriften….men som det står; “derfor står også profetordet så mye fastere”, som står over all annen sannhet i sin autoritet og sikkerhet. Det er «mye fastere», ifølge apostelen Peter, enn dataene vi samler inn på førstehånd gjennom våre sanser (2 Peter 1,19). Derfor er Skriften den høyeste og øverste autoritet i enhver sak den taler om…Skriften er derfor den perfekte og eneste standarden for åndelig sannhet, og åpenbarer ufeilbarlig alt vi må tro for å bli frelst og alt vi må gjøre for å herliggjøre Gud. Det – verken mer eller mindre – er hva sola Scriptura betyr.” - MacArthur, J. (2009). Chapter Five: The Sufficiency of the Written Word. In D. Kistler (Ed.), Sola Scriptura: The Protestant position on the Bible (ss. 79–80). Reformation Trust Publishing.
• ²⁴ Smith, Tree by a Stream, 9
• ²⁵ Ranew, Solitude Improved, xi.
• ²⁶ James Ussher, A Method for Meditation (London: Printed at Paul’s Church Yard, 1656), 43.
• ²⁷ Thomas Boston, “Duty and Advantage of Solemn Meditation,” in The Complete Works of Thomas Boston, ed. Samuel M‘Millan (1853; repr., Stoke-on-Trent, U.K.: Tentmaker, 2005), 4:454.
• ²⁸ Calamy, Divine Meditation, 59.
• ²⁹ En viktig bro
• ³⁰ Swinnock, G. (1868). The Works of George Swinnock, M.A. (Vol. 1, s. 112). James Nichol; James Nisbet and Co.; G. Herbert.
• ³¹ Thomas Watson, Gleanings from Thomas Watson, ed. Hamilton Smith (1915; repr., Morgan, Pa.: Soli Deo Gloria, 1995), 103.