Ordet for menighet betyr “forsamlingen av de utkalte”. Altså dem som har kommet til tro på Jesus, tatt imot hans frelse og blitt født på ny inn i et nytt rike. Apostelen Peter kaller Jesus for Den levende steinen. Å komme til ham og få liv fra ham, gjør oss til levende steiner selv, som blir bygget opp til en bolig for Gud (1 Pet 2,4-5).

For mange er kirken en fysisk bygning. Men Gud bor ikke i hus laget av menneskehender.

Det nye testamentet forklarer oss menighetens indre kvaliteter i både ord og bilder, og her er de viktigste av dem:

Guds hus

For mange er kirken en fysisk bygning. Men Gud bor ikke i hus laget av menneskehender. Han bor i sitt hus av levende steiner, i hjertene på sitt folk ved Den hellige ånd. 

Har du lest første del? Hva er meningen med menighet? - Del 1 (Rune Ørnes)

Guds drøm har alltid vært å bo midt i blant sitt folk. Jesus vil at menigheten skal være en bolig for sin Far der han får uttrykt sin herlighet for alle mennesker i denne verden. Alle mennesker skal tiltrekkes av Guds hus, og fra Guds hus skal evangeliet gå ut i hele verden (Jes 2,2-3).

Da Jesus gav sitt liv for våre synder, revnet forhenget i tempelet. Jesus banet oss en ny og levende vei, helt inn i fellesskapet med Gud. Der kan vi få møte ham, ta del i himmelsk tilbedelse og beundre Guds skjønnhet. 

Alle hus trenger en solid grunnvoll, og Guds hus er ikke noe unntak. Apostelen Paulus sier at han har lagt en solid grunnvoll for menigheten slik en klok byggmester alltid gjør (1 Kor 3,10). Han legger til at ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som alt er lagt av Gud, nemlig Jesus Kristus. Det er han som holder hele bygningen sammen (Ef 2,21), slik at den vokser til et hellig tempel i Herren. 

Å be for hverandre og å tjene hverandre i Åndens gaver og kraft, gjør at vi bygger Guds hus sammen med Jesus.

Derfor må vi fokusere på å bygge hverandre opp, å hjelpe hverandre fri fra kjødelighet og synd, og til å leve Jesu liv i hellighet og renhet. Å be for hverandre og å tjene hverandre i Åndens gaver og kraft, gjør at vi bygger Guds hus sammen med Jesus. 

Borgere av Guds rike og Guds familie

En annen viktig beskrivelse av menigheten, er at vi er medborgere sammen med de hellige og Guds familie (Ef 2,19). Vi er ikke lenger utenfor pakt med Gud, vi har fått del i alle Guds løfter. Jesus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse og ga oss del i Abrahams velsignelse sammen med Israel (Gal 3,13) De gamle skillelinjene mellom Israel og hedningene er borte. Vi har fått borgerskap i Guds rike. Det finnes ingen skiller lenger mellom rik og fattig, mellom ulike hudfarger, kulturer, nasjonaliteter eller økonomisk status. 

Når vi ser hvem vi er i Jesus, ser vi også hverandre på en ny måte (2 Kor 5,16-17). Vi ser menigheten som Guds familie. 

En amputert kroppsdel har verken liv eller funksjon.

I familien velger vi verken søsken eller foreldre. Vi finner plassen vår, lærer å elske de andre i familien fordi det er familien vår. Vi lærer å tjene fellesskapet og ta del i arbeidet, å hjelpe hverandre og bære byrdene for hverandre. 

Gud elsker familien sin. Han er vår Far, og i Guds familie lærer vi å kjenne hans farskap, også uttrykt gjennom tydelig lederskap, åndelig veiledning og kjærlig oppmuntring. Der vokser vi fra barnestadiet til å selv kunne ta ansvar for andre. Når kjærligheten til Gud og hverandre får gode kår, vokser tryggheten oss imellom. Familien er det beste stedet for utvikling, vekst, glede og harmonisk fellesskap. 

Jesu kropp

I menigheten finner vi alle typer mennesker, forskjellige i nådegaver og forutsetninger. Slik er det også med kroppen vår. Den har mange veldig forskjellige kroppsdeler, men likevel fungerer delene sammen. En amputert kroppsdel har verken liv eller funksjon. De lemmene vi har i kroppen er lite nyttige helt alene, men nyttige for resten av kroppen. Når de selv har behov, trenger de hjelp fra andre.

Menigheten kalles for Kristi kropp (1 Kor 12,12-31). Hver av oss er et lem på hans kropp. 

Kulturelle grenser viskes ut av at vi ser Kristus og hans nåde i hverandre.

Vi ble alle døpt med én ånd for å være én kropp (1 Kor 12,13). Og fordi vi ikke kjenner hverandre på rent menneskelig vis, men etter ånden, ser vi Guds nåde i hverandre, og erfarer hvordan vi trenger hverandre. 

Et ordtak sier at like barn leker best. Men slik trenger det ikke å være i menigheten! Folk i samme alder og livssituasjon vil lett kjenne seg igjen i hverandre, men Gud har satt Kristi kropp sammen slik at alle skal ha samme omsorg for hverandre, og at de svake løftes opp og de minst ærverdige blir kledd i større ære enn noen andre (1 Kor 12,22-26). 

Kulturelle grenser viskes ut av at vi ser Kristus og hans nåde i hverandre. Jesus arbeider på jorden gjennom sin kropp. I hans oppdrag kan vi ikke stå alene, men finne plassen vår og stå sammen, skulder til skulder.

En brud for Jesus

Dersom menigheten er uten bevissthet om dens framtidshåp, går den glipp av et helt nødvendig fokus for å lykkes. Om vi bare for dette livet har satt vårt håp til Kristus er vi ynkeligere enn alle mennesker. Et profetisk liv leves hver dag i lyset fra framtidshåpet. Det er ikke bare håpet for min egen framtid som gjelder, men det vi skal få del i sammen når Guds plan fullendes.

Les også: Saligprisningene: Jesus snur opp ned på verden (Arne Olav Røe)

Det blir et stort bryllup i det himmelske når Jesus kommer tilbake. Han kommer for å være med sin brud for alltid. Brudgommen er Jesus selv og menigheten er bruden. 

Når vi leser høysangen og ser parallellen til forholdet mellom Jesus og menigheten, så forstår vi mer av vår kristne identitet. Den er bygget på den fullkomne tilgivelsen da han sonet alle våre synder, og gjorde oss rene.

Han beskriver sin brud og sier: “Alt hos deg er vakkert, min kjære, du er uten feil” (Høys 4,7). Nettopp denne renheten og skjønnheten beskriver hans liv og herlighet i oss. Samtidig forbereder vi oss ved å stadig la renhet og hellighet prege livene våre. Vi blir “gjort i stand og pyntet som er brud for sin brudgom” (Åp 21,2). 

Om vi bare for dette livet har satt vårt håp til Kristus er vi ynkeligere enn alle mennesker.

Ekteskapet mellom mann og kvinne skal gjenspeile Jesu forhold til menigheten. Han gav seg selv for menigheten, nettopp for å “gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.” (Ef 5,25-26)

Vi har blitt erklært rene og feilfrie av Gud for hans ansikt. Helliggjørelse er at vi lærer å leve i samsvar med slik han ser oss gjennom Jesus. I menigheten må vi også hjelpe hverandre til å leve forberedt på dagen når brudgommen kommer. Vi skal elske hverandre, tjene hverandre og hjelpe hverandre til å løfte blikket mot framtidshåpet. 

Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham; for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håpet til ham, han renser seg selv, liksom han er ren (1 Joh 3,3). 

En kriger

I Efeserbrevet 6,10-20 skriver Paulus om en menighet som er sterk og utrustet for seier.

Det finnes både en synlig og en usynlig verden. Gud og hans englehær som omgir oss er vanligvis bare synlige med troens øyne. 

Men det finnes også en fiende: djevelen og hans demoniske hær. Menigheten møter motstand fra disse mørkets krefter, fordi djevelen hele tiden kjemper mot Gud, selv om han vet han er overvunnet. 

Uansett hvilket press eller håpløse situasjoner vi møter kan vi alltid si det Guds ord sier.

Vår kamp er åndelig og ikke mot mennesker, men mot åndsmakter. Våre våpen er heller ikke menneskelige, men de har sin kraft fra Gud til å legge festninger i grus og rive ned ødeleggende tankebygninger og legge alt under lydighet mot Jesus (2 Kor 10,4-5).

Et viktig våpen er Åndens sverd - Guds ord. Jesus seiret over fristeren ved å si: “Det står skrevet…“(Luk 4,8). Uansett hvilket press eller håpløse situasjoner vi møter kan vi alltid si det Guds ord sier. Hold fast på ordet, for angrepene fra den onde vil alltid dreie på Guds ord: “Har Gud virkelig sagt…?” (1 Mos 3,1)

Les også: Er vitnesbyrdet ditt kjedelig, tenker du? Tenk om igjen! (Elin Vatshelle)

Guds sannhet om oss må også alltid få være belte om livet vårt. Vi må tro og bekjenne vår rettferdighet i Kristus som en beskyttelse for hjertene våre. Tankene våre trenger også beskyttelse. Derfor må vi ta på frelsens hjelm og holde opp et skjold av tro, mot de pilene som kommer mot oss. Vi lever ikke ut fra det vi ser i det synlige, men det vår tro har visshet om i det usynlige. Med fredens evangelium som sko på føttene, kan vi gå Guds ærend med fred, gjennom en verden som ligger i det onde. 

Alt dette gjør vi i bønn som er det viktigste våpenet vi har. 

Be, så skal dere få. For den som ber, han får (Mat 7,7-8) 

Alt det dere ber om i bønnene deres, tro at dere har fått det, og dere skal få det (Mark 11,24)

I alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre (Rom 8,37-39).

Mer fra Norleif Askeland: Tiende - en velsignelse og en utfordring

(Teksten ble publisert på engelsk i Foundations Magazine i 2024, utgitt av Kristent Nettverk).